Med rett til å tolkes

Dikt: Bokseåpner

Liggende på gulvet
Ser jeg at en ramme streker seg opp
Rundt det livet jeg lever

Har du beveget deg utenfor?
Har du hoppet tau i voksen alder?

Så tar jeg et viskelær
Gnir det sakte mot trebordene der linjen er sterkest
Hvisker et lite hull i boksen
”Jeg vil ut en tur”

Sjelen smyger utenfor, mens bena er litt tregere
Jeg flyter til en annen mulighet
Og ser fyrverkeri et stykke der borte

Så tar jeg den tjukke, svarte, sprit-tusjen
Tegner en dør der streken var hel
Jeg kan komme og gå som jeg vil

Jeg velger
å fly

Det sies at et dikt lever sitt eget liv. Straks det forlater sin forfatters penn, og tar seg til rette på et trykket ark eller blant neonpikslene på en flimrende skjerm, tillater diktet seg å gjøre som det vil. Teksten blir noe eget og annet i symbiose med leserens oppfatning enn hva forfatteren selv har ment eller forsøkt å formidle.

I blant hender det jo også at forfatteren egentlig ikke har peilig på hva hun forsøker å formidle, ihvertfall ikke i tastingsøyeblikket. Det har skjedd meg flere ganger. Husker spesielt en gang på videregående hvor jeg brukte brorparten av en dobbel mattetime til å skrive dikt (mens læreren forsøkte å spørre meg ut om potensregning). Først på ettermiddagen gikk det opp for meg hva det var jeg hadde skrevet om.

I diktet ovenfor vet jeg hva jeg mener å uttrykke. Men enhver leser har rett til egen tolkning. Hva ser dere?

Nora

One thought on “Med rett til å tolkes

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s