I kveld vil jeg gjerne dele et sitat som traff meg veldig. Budskapet var så innlysende og likevel har det tatt meg mange år å innse dette:
“I am a Worthy and Deserving person
and I have a right to my life in this Universe,
I have this right to be because
I AM”
– Seth
Gode nyheter altså: Du har rett til et godt liv, rett og slett i kraft av at du ER TIL! 🙂
Sitatet fant jeg på nettstedet One World Healing, hvor jeg har funnet mye positivt stoff. Her finnes blant annet Positive Bekreftelser som man kan finne styrke i ved å si dem høyt eller inni seg.
– Spesielt nytting hvis du sliter med en følelse av uverdighet
1. Bli kjent med dine egne tanker, holdninger og følelser om penger.
Skriv et brev til deg selv eller til en venn hvor du reflekterer rundt minner du har som involverer penger. Eventuelt kan du gjøre et opptak hvor du prater om det dersom du ikke liker å skrive. Det viktigste er å åpne for bevisstgjøring.
Hva er de sterkeste opplevelsene du husker når det gjelder kontanter, gaver, lønn eller lån?
Da du var yngre – dersom du fikk penger i bursdagsgave, hva følte du? Glede, lettelse, skyld?
Hva følte du da du fikk din første lønning? Stolthet? Tenkte du at du hadde jobbet hardt og fortjente lønnen? At det var for mye eller for lite? Eller at du ikke var verdig pengene?
Hvordan var foreldrene dine sin økonomiske situasjon da du var barn, tenåring? Hva var deres meninger om pengebruk eller sparing? Hvordan har det påvirket dine egne tanker om penger?
Er penger noe du alltid har hatt eller har du kjempet hardt for dem?
Føler du at ditt arbeid og talenter er verdt noe?
Føler du at du har lov til å kreve dine rettigheter?
Eller føler du rett og slett at du ikke er verdig et godt liv? Blir du kvalm av skyldfølelse dersom ting går din vei? Føler du at du ikke er verdig noen goder? Og i hvert fall ikke penger!
For penger er jo så målbart. Så katastrofalt målbart.
Da er det på tide å jobbe med deg selv. Etter hvert som din selvfølelse og opplevelse av verdighet blir sterkere, vil du mest sannsynlig bli i stand til å handle deretter. Altså, ta gode valg. Det er ikke nødvendigvis regnestykkene og budsjettene som er så vanskelige i seg selv, men det å føle seg verdig til å få et bedre liv! Gå noen runder med deg selv og bli kjent med hvor disse skadelige overbevisningene kommer fra. Les brevet ditt eller hør på opptaket ditt. Står du fortsatt fast?
Da kan det være på tide å søke hjelp.
2. Søk hjelp.
Det er ingen skam å søke hjelp!
Vi kan ikke alt alle mann. Heldigvis finnes det venner eller eksperter til det meste man ikke kan selv. Mitt andre råd er derfor å søke hjelp med de viktige tingene i livet du ikke får til. Invester i profesjonell hjelp om du har mulighet.
Det kan være tjenester fra en terapeut, karriereveileder, coach eller konkret økonomirådgivning du trenger. Jeg vet at slike tjenester kan se veldig dyre ut, men man får så mye igjen! Hvis budsjettet er trangt, prøv så godt du kan å spare inn på unødvendigheter som brus, ferdigmat, godteri, diverse abonnementer etc., og fokuser midlene dine på roten av problemet. Dersom midler til profesjonell hjelp ikke eksisterer, så spør noen i familien eller en venn om hjelp til å finne ut av problemene dine.
3. Vær åpen om dine problemer.
Om du klarer å åpne deg opp for bare én person, så er du på vei. Da har du sprukket boblen. Snakk om det som er vanskelig. Glatt ikke over ting, men vis hvordan din virkelighet er. Hvem du er. Og vit at du fortsatt er verdt å ta vare på!
I dag har jeg hatt et nytt innlegg på trykk i Dagbladet. Denne gangen skrev jeg om sammenhengen mellom en skrantende privatøkonomi og dårlig selvfølelse. Nok en gang tenker jeg at det er essensielt å kikke litt under det man ser på overflaten.
Da jeg tidligere denne uka la ut innlegget mitt om sola, fikk jeg en kommentar angående tidspunktet for når dette ble publisert. Vedkommende hadde lest innlegget mitt tidlig på morgenen og sa at h*n var imponert helt til h*n så at det var blitt lagt ut kl. 00:50.
Dette fikk meg til å lure på hvorfor noen synes det er imponerende å komme seg opp så tidlig som mulig? Og hvorfor man ofte blir ansett som lat, ja, en ”syvsover”, dersom man er B-menneske? Hva med oss som har vår beste arbeidstid på kvelden og utover natta? Og slett ikke er late av den grunn.
Selv er jeg mest våken og kreativ fra rundt 18-21-tiden og fram til 01-02. Det er jo da det er stille så man kan tenke. Det er når roen senker seg og mørket kryper frem at jeg reflekterer og skriver best, og virkelig får gjort noe! Da blir det litt dumt å skulle opp kl. 07:00 hvis man har jobbet med en artikkel eller et manus på natta. Eller løst en hvilken som helst oppgave.
En artikkel publisert av Psychology Today i 2010 argumenterer til og med for at de som legger seg sent er mer intelligente enn de som går til sengs tidlig. Les artikkelen her.
Så klart må jeg som andre nattdyr tilpasse meg samfunnet når jeg skal på jobb eller andre aktiviteter som starter på morgenen. Det er nå likevel etter mørkets frembrudd at hjernen min er mest aktiv og effektiv.
På gufne høstkvelder som denne, når sola har lagt seg så altfor tidlig, og jeg varmer meg med en kopp te, så tenker jeg på Afrika; det store, åpne bush-landskapet hvor kroppen i morgentimene tintes av livgivende solstråler.
Deilig å varme seg på en kald høstkveld.
La meg spole litt tilbake. Jeg og min mann var så heldige at vi fikk tilbringe bryllupsreisen vår i Sør-Afrika. I sommerferien for oss, på vinteren for dem. De tre første dagene var vi på safari i utkanten av Krügerparken. Vi hadde fått beskjed om å ta med godt med varme klær. Det ville bli kaldt på morgenen og kvelden, ble vi advart. Jaja, hvor kaldt kan det bli? tenkte jeg. Det er jo Afrika! Men vi pakket nå med oss både lue, ullsokker og superundertøy.
Vi ankom campen på ettermiddagen. Oppholdet startet med 27 grader, lunsj og en kald øl. Det blir vel kjølig i kveld, da.
Naturen på din dørstokk!
Første game drive, selve safari-turen, startet senere samme ettermiddag med utdeling av varmeflasker. Ikke akkurat nødvendig for oss nordmenn, tenkte jeg. Kjøreturen startet i nydelig solskinn. Åtte turister, en ranger og en tracker i en militærgrønn jeep. Snart så vi en flokk elefanter som spiste blader av trærne. Så utrolig at disse dyrene bor på samme planet som oss! Allerede på vår første game drive fikk vi æren av å oppleve fire av ”De Fem Store” – elefant, løve, bøffel og leopard. Vi manglet kun neshorn.
Første gang jeg ser elefanter i det fri.
Vi kom veldig nær!
Jeg satt fortsatt oppå teppet jeg hadde fått utdelt. Varmeflaska virket nærmest som en spøk. Sjiraff, zebra, hyene, vortesvin (Pumba!). Flere elefanter. Fortsatt godt og varmt. En nydelig solnedgang bredte seg med den største selvfølgelighet bortover horisonten.
Vakre farger på himmelen.
Mektig.
Så gikk sola ned. Det var som å skru av en bryter. Iskaldt! På med lua, på med skjerfet, pakke meg inn i teppet. Henda på varmeflaska som nå var passelig lunken. Uten varmen fra sola viste vinden sine bitende egenskaper mens vi suste avgårde i jeepen på leting etter flere av villmarkens dyr. Fingrene som hadde knipset ivrig i vei med kameraet fant ly i vottene. Heldigvis skulle vi varme oss i campen om litt!
Gjennomkalde, men ekstatiske over alle dyrene vi hadde sett, kom vi tilbake til bambushyttene. Et stort bål var tent i ”boma’en”, samlingspunktet. Jeg kjente en enorm takknemlighet over varmen som bredte seg i kroppen min. Stjernene over oss var klare som sannheten selv. Flammene i ilden fortalte sine egne historier i takt med campens gjester, og ingen hadde behov for noe mer.
Det var en av de kveldene hvor man er uendelig takknemlig og tilfreds bare for å være til.
Ved sengetid var det nok en gang satt fram varmeflasker. Litt engstelig tok jeg én og spurte hvordan det var med varmen i vår egen lille bambushytte? ”Yes this is your heating! No heating in the room.” Dette forklarte altså saken! Hvorfor det var så viktig med varme klær. Lue, votter, tjukke sokker… vi skulle sove i en temperatur som krøp ned mot null. Ja, det var iskaldt. Mens bavianene kranglet høylytt utenfor, forsøkte jeg å få tennene til å slutte å hakke slik at jeg kunne sove. Det gikk til slutt på et vis.
Neste morgen var saken klar: Opp i jeepen, på med lua, raske til meg en varmeflaske (helst to!), pakke meg inn i teppet, på med vottene. Slipp ikke ut et eneste pust med varme!
Til tross for all innpakkingen var jeg frossen helt inn til margen. Interessen for de majestetiske dyrene hadde bleknet i forhold til dagen før. Når kommer sola opp! Det var det eneste jeg klarte å tenke på. Annethvert minutt kikket jeg på klokken på dashbordet. Brr, brr, brrr…. Verden føltes grå, livløs, forlatt.
Ingen sol – intent liv?
Og det var da det slo meg: Hvor uendelig hjelpeløse vi ville ha vært uten Sola. Vår nærmeste Stjerne som varmer og gir liv til alt som lever her på jorda. Nok en gang fyltes jeg med en følelse av takknemlighet, tilfredshet. Glede. En følelse som vokste i takt med at mitt eget vesen gradvis ble tint og varmet opp av vår fantastiske Sol:
Et øyeblikk da pusten gikk i ett med naturen, tankene gikk i ett med vinden.
funlit 