Respekt for sola

På gufne høstkvelder som denne, når sola har lagt seg så altfor tidlig, og jeg varmer meg med en kopp te, så tenker jeg på Afrika; det store, åpne bush-landskapet hvor kroppen i morgentimene tintes av livgivende solstråler.

 

Deilig å varme seg på en kald høstkveld.
Deilig å varme seg på en kald høstkveld.

 

La meg spole litt tilbake. Jeg og min mann var så heldige at vi fikk tilbringe bryllupsreisen vår i Sør-Afrika. I sommerferien for oss, på vinteren for dem. De tre første dagene var vi på safari i utkanten av Krügerparken. Vi hadde fått beskjed om å ta med godt med varme klær. Det ville bli kaldt på morgenen og kvelden, ble vi advart. Jaja, hvor kaldt kan det bli? tenkte jeg. Det er jo Afrika! Men vi pakket nå med oss både lue, ullsokker og superundertøy.

Vi ankom campen på ettermiddagen. Oppholdet startet med 27 grader, lunsj og en kald øl. Det blir vel kjølig i kveld, da.

Naturen på din dørstokk!
Naturen på din dørstokk!

 

Første game drive, selve safari-turen, startet senere samme ettermiddag med utdeling av varmeflasker. Ikke akkurat nødvendig for oss nordmenn, tenkte jeg. Kjøreturen startet i nydelig solskinn. Åtte turister, en ranger og en tracker i en militærgrønn jeep. Snart så vi en flokk elefanter som spiste blader av trærne. Så utrolig at disse dyrene bor på samme planet som oss! Allerede på vår første game drive fikk vi æren av å oppleve fire av ”De Fem Store” – elefant, løve, bøffel og leopard. Vi manglet kun neshorn.

Elefanter1
Første gang jeg ser elefanter i det fri.

 

Elefant
Vi kom veldig nær!

 

Jeg satt fortsatt oppå teppet jeg hadde fått utdelt. Varmeflaska virket nærmest som en spøk. Sjiraff, zebra, hyene, vortesvin (Pumba!). Flere elefanter. Fortsatt godt og varmt. En nydelig solnedgang bredte seg med den største selvfølgelighet bortover horisonten.

Solnedgang1
Vakre farger på himmelen.

 

Mektig.
Mektig.

 

Så gikk sola ned. Det var som å skru av en bryter. Iskaldt! På med lua, på med skjerfet, pakke meg inn i teppet. Henda på varmeflaska som nå var passelig lunken. Uten varmen fra sola viste vinden sine bitende egenskaper mens vi suste avgårde i jeepen på leting etter flere av villmarkens dyr. Fingrene som hadde knipset ivrig i vei med kameraet fant ly i vottene. Heldigvis skulle vi varme oss i campen om litt!

Gjennomkalde, men ekstatiske over alle dyrene vi hadde sett, kom vi tilbake til bambushyttene. Et stort bål var tent i ”boma’en”, samlingspunktet. Jeg kjente en enorm takknemlighet over varmen som bredte seg i kroppen min. Stjernene over oss var klare som sannheten selv. Flammene i ilden fortalte sine egne historier i takt med campens gjester, og ingen hadde behov for noe mer.

Det var en av de kveldene hvor man er uendelig takknemlig og tilfreds bare for å være til.

Ved sengetid var det nok en gang satt fram varmeflasker. Litt engstelig tok jeg én og spurte hvordan det var med varmen i vår egen lille bambushytte? ”Yes this is your heating! No heating in the room.” Dette forklarte altså saken! Hvorfor det var så viktig med varme klær. Lue, votter, tjukke sokker… vi skulle sove i en temperatur som krøp ned mot null. Ja, det var iskaldt. Mens bavianene kranglet høylytt utenfor, forsøkte jeg å få tennene til å slutte å hakke slik at jeg kunne sove. Det gikk til slutt på et vis.

Neste morgen var saken klar: Opp i jeepen, på med lua, raske til meg en varmeflaske (helst to!), pakke meg inn i teppet, på med vottene. Slipp ikke ut et eneste pust med varme!

Til tross for all innpakkingen var jeg frossen helt inn til margen. Interessen for de majestetiske dyrene hadde bleknet i forhold til dagen før. Når kommer sola opp! Det var det eneste jeg klarte å tenke på. Annethvert minutt kikket jeg på klokken på dashbordet. Brr, brr, brrr…. Verden føltes grå, livløs, forlatt.

Etter solnedgang
Ingen sol – intent liv?

 

Og det var da det slo meg: Hvor uendelig hjelpeløse vi ville ha vært uten Sola. Vår nærmeste Stjerne som varmer og gir liv til alt som lever her på jorda. Nok en gang fyltes jeg med en følelse av takknemlighet, tilfredshet. Glede. En følelse som vokste i takt med at mitt eget vesen gradvis ble tint og varmet opp av vår fantastiske Sol:

Et øyeblikk da pusten gikk i ett med naturen, tankene gikk i ett med vinden.

 Hjertet banket i takt med Solens tusen stråler.

 

Morgensol.
Morgensol i bushen.

 

Nora

 

 

2 thoughts on “Respekt for sola

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s