Sitting pretty, toaletty

En fundering om fordommer…

Som erfarne superturister, men uerfarne Afrika-farere kjøpte jeg og min mann med oss ikke rent få reiseartikler da vi skulle til Sør-Afrika og Mauritius i sommer. Både lommelykter, myggspray, nakkepute, flystrømper og en innbruddssikker sekk ble med på turen. Det jeg anså som aller, aller viktigst, var imidlertid en liten pakke med fem «Sitting Pretty»-toalettsetecovere som virkelig skulle redde livet mitt. Det er jo så klart helt vanlig å legge på litt dopapir ved bruk av offentlig do. Men disse reddende englene var designet for å dekke rundt hele setet. Vi skal jo tross alt til Afrika, og ikke minst langt uti bushen! tenkte jeg i mitt uerfarne sinn.

 

I figured: I’m all covered! Ready to be sitting pretty on the toaletty.

 

Vi dro av gårde.

Vi kom oss om bord på South Africa Airways-fighten fra London til Johannesburg.

 

Flytur med rene doer.

 

 

Rene og fine doer på flyet. God service. God mat.

Rene doer på den gigantiske flyplassen i Johannesburg.

Rene doer på den bittelille flyplassen i Hoedspruit.

Fornøyde superturister på Hoedspruit flyplass – Anders og Nora Graff Kleven.

 

Ren do i bambushytta på bushcampen. Fortsatt intet behov for setecover. Her hadde jeg egentlig sett for meg et hull i gulvet, noe jeg vet er vanlig i mange land og selv har opplevd på reiser før.

Ren do i bushen.

 

Ren do MED ROSER i på hotellet i Cape Town. I hvert fall ikke noe behov for setecover.

Rosedo i Cape Town!

 

Rene doer på vingårdene i Stellenbosch (både den vi bodde på og den vi besøkte fordi den het Graff!).

Vin-rent i Stellenbosch.

 

Og ikke minst flott landskap.

 

Rene doer på alle severdigheter vi besøkte langs veien – Table Mountain, Boulder’s Beach, Cape Point og Cheetah Outreach. Mengder med turister, men fortsatt rent og pent.

Rene doer oppe på nydelige Table Mountain hvor vann så vel som folk må fraktes opp med cable car.

 

Også pingvinene på Boulder’s Beach hadde gjort rent doene før vi kom på besøk.

 

På vei videre til Mauritius, etter to uker i Sør-Afrika, lå mine kjære «Sitting Pretty» fortsatt urørte i sekken.

Rene doer fant vi også på samtlige besøkte steder på Mauritius: På flyplassen, på hotellet, på alle severdigheter.

Rent og pent på den vakre øya Mauritius.

 

Vel hjemme igjen var ikke ett eneste toalettsetecover brukt.

Vet dere hvor jeg fikk bruk for mitt første «Sitting Pretty»-cover?

 

På Paradisbuktas turistdo, courtesy of Oslos beste Bygdøy.

 

 

 

Nora

 

 

Selvfølelse er grunnmuren

Jeg ser at flere som har kommentert min kronikk, Det handler om egenverd, stiller seg kritiske til at dårlig styring av personlig økonomi skal kunne klassifiseres som en psykisk lidelse. Jeg vil poengtere at pengeproblemer kun er ett av mange mulige symptomer; det er manglende opplevelse av egenverd hos den enkelte som er et psykisk anliggende og må behandles.

Lav selvfølelse, selvforakt og selvskading er normale reaksjoner hos mennesker som har opplevd eller lever i unormale og uverdige forhold. Hvordan en person anser seg selv og forholder seg til egen person er helt elementært og avgjørende for hvordan vedkommende vil oppføre seg i alle sammenhenger, ikke bare når det gjelder økonomi. Selvfølelsen er hele grunnmuren i avgjørelsen om å ivareta eller ikke å ivareta seg selv, sine ressurser og muligheter.

Lever du med et grunnsyn hvor du ikke har noen egen verdi, vil du heller ikke finne deg selv verdt å ta vare på eller beskytte. Opplevelsen av skyld over egen eksistens kan faktisk bli så sterk og altoverskyggende at det føles som om man gjør noe forferdelig galt ved å handle til det beste for seg selv. Har du derimot en god selvfølelse og positive tanker om deg selv, vil også sunne og fornuftige valg komme som en selvfølge. Mitt inntrykk er at mennesker som alltid har hatt en grunnleggende respekt for seg selv har vanskelig for å forstå alvoret og omfanget av å leve med selvforakt. Hater du deg selv, så gjennomsyrer det hele livet ditt.

Krenkelser av ulik art og grovhet samt en lav respekt for liv generelt er det vi som samfunn må ta tak i. Spark ikke de som ligger nede. Vis mer omsorg for liv – både mennesker og dyr – enn for materielle goder. Sett pris på et menneske, og det mennesket vil sette mer pris på seg selv. Dersom vi klarer å fokusere på styrkene hos den enkelte, vil vi alle sammen bli sterkere. I et samfunn hvor enkeltmennesket devalueres er vi alle tapere.

 

Nora

Jeg vil gjerne stå fram som polybok

Ja, det er sant. Jeg leser flere bøker på en gang. Altså, ikke akkurat samtidig. Men det varierer hvilken bok som får være med på sengekanten om kvelden. Noen ganger er det en skjønnlitterær bok, noen ganger en fagbok. Når det går riktig vilt for seg, så skeier jeg ut med et magasin! Altså, en publikasjon som verken er hardback eller paperback.

Dette er bøkene jeg holder på med nå:

• The God of Small Things av Arundhati Roy
• Quiet – The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking av Susan Cain
• The Power of Chakras av Susan Shumsky
• Daring Greatly av Brené Brown

 

Monobok eller polybok – leser du flere enn en bok av gangen?

 

En kan kanskje si at jeg burde reflektere over min egen oppførsel, jeg som gir meg hen til ny litteratur før jeg er ferdig med en annen. Men det er dette som føles riktig for meg. Jeg gjør jo ikke noe galt! Jeg skader ingen. Så hvorfor skal ikke jeg få leve et polybokt liv?

Er det flere polyboke personer der ute som deler denne livsstilen?

 

 

Skriv gjerne om ditt forhold til bøker i kommentarfeltet under! 🙂

 

Nora

 

 

 

Sonnets on Library Life

I want to dedicate my first post in English to my lovely friends in the U.K. 🙂 Today I am sharing with you two poems I wrote as part of my poetry collection «Ephemeral» while studying in Newcastle a few years ago.

Do you think books live their own lives? I do!

 

 

by Nora Graff Kleven

 

I

A scholarly gentleman gladly enters,

by habits long had and boundlessly dear,

into the ancient library centre;

a well-cherished friend through many lone years.

By the sparkling fire he finds himself free,

as he brings to life the words on the page,

adventuring back to lost boyhood dreams –

Thus summoning heroes of a distant age:

Tall windmills fought by a deluded knight,

young master hobbit on perilous quests,

or wizards ‘n’ dragons in breathless flight;

Sword in hand and deathless pride in their chests.

Touched by the story of the Dark Lord’s rings,

our friend takes flight with Fantasy’s grand wings.

 

II

In the nightly hour, when no one comes by,

do the books question their worth, filled with doubt?

Volume upon volume craving keen eyes,

«Is there no one that cares what we’re about?»

Or do they make out each other’s stories;

proudly rubbing cover against cover

to celebrate their prevailing glory

with passion, like literary lovers?

Still all of this is their secret to keep:

When the new dawn breaks, fresh stories begin

that grace us with laughter or make us weep

as old heroes die and new ones step in.

Remain will the power that books have to touch

and move us in ways we cherish so much.

 

 

 

 

Nora