Når man drukner i ting

Jeg er på et evig tokt for å kvitte meg med ting.

IMG_8946Det finnes et kinesisk ordtak som sier at hvis man eier mer enn 7 ting, så eier tingene deg. Og jeg tror at vedkommende som kom opp med ordtaket har helt rett. Ikke vet jeg hvordan jeg skulle ha klart å leve med kun syv ting (bare plaggene man trenger for å overleve den norske vinteren er mer enn nok til å bryte den regelen), men jeg har kommet fram til at ting som regel ikke har noen verdi dersom de ikke faller inn i én av to kategorier: Nytte eller Affeksjon.

Mindre og mindre liker jeg å ha ting bare for å ha dem. I løpet av årene jeg har jobbet med meg selv, og ikke minst fått det bedre med meg selv, så merker jeg også at jeg ”trenger” færre og færre ting. For jeg tror ikke lenger på at den veska eller de solbrillene skal få meg til å føle meg som en bedre eller kulere person. Den jobben må jeg faktisk ta selv. Det som i lengden får meg til å føle meg bedre er å møte frykten, møte angsten, stille de vanskelige spørsmålene og tilslutt – finne svarene.

DSC_0989
Jeg drømmer ofte om at leiligheten skal se ut som et nyvasket interiørblad…
DSC_0959
…med velstelte blomster til enhver tid… (og ja, her hadde jeg ryddet ganske bra synes jeg!)

 

Jeg er heldigvis langt fra noen ”hoarder”: Søppel går i søpla og snømåke er unødvendig for å finne fram til kaffemaskinen. Men helt fram til i fjor hadde jeg store kvaler med å kvitte meg med ting. Jeg har vært så usikker på meg selv, hva jeg mente og hva jeg ønsket at jeg ikke klarte å ta avgjørelser. Jeg har hatt så sterk angst at jeg har grått meg gjennom bæreposer med gamle ting, fordi det å i det hele tatt skulle ta et standpunkt var så vanskelig. Jeg følte at hver avgjørelse definerte meg. Jeg visste ikke hva som var viktig for meg, og da visste jeg heller ikke hva jeg kunne kaste eller selge.

DSC_0994
Men noen ganger ser skrivebordet sånn ut…

 

Før, da jeg skulle rydde, pleide jeg å gå gjennom tingene mine og spørre meg selv: Kan det hende at jeg får bruk for denne? EVER, liksom? Da ble svaret som regel: Ja. Og så ble Tingen værende. Den tok opp plass. Jeg har fortsatt skuffer og skap som står på lista over Områder Som Skal Ryddes som jeg knapt har åpnet det siste året eller to eller tre. Men nå har jeg utviklet et hemmelig våpen! (Ikke så hemmelig etter denne blogg-posten). Jeg har begynt å tenke på hvordan rotet og alle Tingene, som bare ER der, påvirker meg. Mentalt, emosjonelt. Jeg får en indre uro. Tvangstankene om å sjekke komfyren, sjekke døra, sjekke om ”alt er skrudd av” før jeg går, blir verre når leiligheten er full av ting jeg ikke bruker. Men verre og viktigere er det at Hodet mitt blir fullt. Jeg føler at jeg drukner.

Så nå har jeg begynt å tenke på min mentale og emosjonelle ”lagringsplass” i stedet for den fysiske plassen som tingene opptar. Og jeg spør meg selv: Er denne tingen verdt en plass i psyken min? Er den verdt en bit av oversikten i hodet mitt? Da blir det kjapt tydelig for meg om Tingen virkelig har noen verdi for meg. Og langt oftere er svaret ”nei” enn ”ja” når jeg snakker med meg selv på denne måten. Da vinner gjeldende ting en reise til Fretex, Finn.no eller i søpla. Og jeg vinner tilbake en bit av meg selv.

MIN Indre Ro.

MIN Plass i Hodet.

DSC_0954

 

Nora

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s