I hvert fall tilsynelatende.
Jeg har nettopp tilbrakt to timer på en kafé og skrevet ned hva JEG ønsker å oppleve i 2018. Ikke hva jeg må. Ikke hva jeg tror forventes. Ikke noe basert på prestasjoner. Bare hva jeg ønsker å oppleve – hva mitt neste år skal inneholde om jeg selv får bestemme. I løpet av de to timene kom jeg opp med 79 opplevelser jeg ønsker for 2018, inkludert:
- Reise
- Le
- Treffe venner
- Turer med familien min
- Skrive
- Inspirere andre mennesker
- Flere dater med mannen min
- Gode opplevelser med sønnen min
- Bade i havet
- Nyte alt godt som kommer min vei
- Synge
- Danse
- Møte interessante mennesker
- Gå på konsert
- Lære å lage nye retter
- Lese mange spennende bøker
I høst bygde det seg opp en vegg i hodet – en liste over ting jeg må. Det ble veldig slitsomt, stressende, og til slutt ble verden til tider en grå masse. Jeg innså at ved siden av denne må-lista, så finnes det en vil-liste, som til en hver tid ble skjøvet ned under må-lista.
Det er lett å tenke at man er egoistisk ved å gjøre det man helst vil. At man ikke er ”flink” med mindre man setter plikter og kjipe ting først. Men det jeg ser så tydelig nå, er jo at det er de morsomme tingene som gir meg energi til å orke de kjipe! Hvis jeg gjør alt det kjipe først, blir jeg som regel såpass tappet for energi at jeg verken orker å ha det gøy eller har noe å gi. Men om jeg gjør noe av det jeg finner givende og spennende først, så er det så mye lettere å ta fatt på det kjipe! I lengden må jeg gjøre rom for det jeg har mest lyst til, selv om det også vil være dager med deadline eller for mye husarbeid hvor det kjedelige og slitsomme kommer først. Likevel er bottom line at jeg er nødt til å fylle på min egen bensin – som er ting jeg liker – for å ha noe å gi. Både til de kjipe oppgavene og ikke minst til andre mennesker.
Derfor valgte jeg å starte 2018 med å skrive en liste over hva jeg har lyst til å oppleve dette året. Og på sett og vis bunner det hele i at jeg skal være egoistisk: Sette meg selv først, slik at jeg kan sette andre først. Ironisk nok.
Hva ønsker du å oppleve i 2018?
Nora
funlit 