Å sette ilden ut i livet

Fast Jobb

Der du ser trygghet,
ser jeg fangenskap.

Der du opplevde mestring,
opplevde jeg nederlag.

Der du kjente aksept,
kjente jeg avvisning.

Der du fant tilhørighet,
fant jeg ingenmannsland.

Jeg tror jeg
går

min egen vei.

 

© Nora Graff Kleven 2018

 

For dere som ikke ennå kjenner meg: Hei, jeg heter Nora. Jeg er 35 år og bor i Oslo med mannen min og sønnen min på straks 3 år. Jeg har vært gjennom mye tøft, men har jobbet hardt med meg selv i mange år for å snu mitt mørke til lys.

Nå er det ingen annen vei for meg enn å skape noe eget. Jeg brenner for tekst, mening, skriving, historier; å si det man har på hjertet. Jeg mener det er best å si ting som det er, og øver meg på å leve opp til dette.

I kjølvannet av at jeg ble mamma i 2015 gikk jeg igjennom en ekstrem periode som tente på sjelen min og ga livet ny mening. Gradvis er jeg i stand til å sette mer og mer av denne ilden ut i livet. Flere og flere ting ligger til rette.

Jeg og min lille familie har nettopp lagt bak oss en del intense måneder hvor det meste av min energi måtte fokuseres på en flytteprosess fra h ——-. Nå er jeg på plass i et nytt hjem som gjør meg godt. Jeg er fylt av en ny, fremoverlent og positiv energi og ny driv. Jeg er enda et hakk ærligere med meg selv om hva jeg vil, hvem jeg er og hva som betyr noe for meg. Jeg ”tetter hull” der jeg ser at energien min renner ut i ting som ikke er det jeg helst vil. For det er det jeg virkelig vil jeg har driv til å drive med!

(Fortsettelse under bildet).

Veien videre er lys og selvvalgt.

 

Rent konkret går jeg nå et online gründerkurs som heter Skap Din Drømmejobb med mentor Gry Sinding. Kurset går over 8 uker fram mot jul, og det hjelper meg blant annet til å definere tydeligere hva jeg skal tilby gjennom Tekst og mening. Så bli ikke overrasket over endringer som måtte komme! Et av mine mål er å ha firmaets nettside oppe innen jul.

Jeg har også et fast oppdrag som jeg setter pris på å kunne jobbe med ukentlig. I tillegg fortsetter jeg mitt engasjement som ansvarlig for Hvite Ørns dialoggruppe for psykoseerfarere i Oslo – en veldig givende rolle for meg!

Veien videre er åpen, jeg er klar… 🙂

Fortell gjerne i kommentarene hvor veien videre går for deg akkurat nå!

 

Nora.

Et utvendig kapittel

Jeg står foran nye prøvelser.

Jeg har brukt mye tid på å rydde opp innvendig – tanker, følelser, bilder i hodet man ikke vil se… Lag for lag har jeg imøtekommet skyggesiden, gitt den mørke energien nye, lysbetonte oppgaver inni meg. Jeg har snudd opp ned på mitt forhold til meg selv, og verden. En kan vel si at jeg har pusset opp mitt indre. Det har blitt vakkert. Enhjørningen er alltid på vakt, og de andre hjelperne driver med sitt.

Nå står den ytre verden for tur – jeg skal få bedre orden på den fysiske helsen min, på kosthold, økonomi og arbeid. Jeg skal posisjonere meg i verden. Jeg går på med frisk mot og masse motivasjon! Likevel, så kjenner jeg den: den kjente lille nappingen bak navelen – nervøsiteten som grenser til angst. Og jeg lurer på: Hvorfor er du her?! Var ikke vi ferdige? 

Det er visst fortsatt et stykke oppover å gå…

Etter at jeg har grått ut mesteparten av det som rører seg i magen, så går det opp for meg at det kanskje ikke er så rart at gamle følelser dukker litt opp nå som jeg utfordrer meg selv. Mye ukjent terreng skal pløyes, jeg skal testes på nye måter; gjøre ting jeg aldri før har turt! Og da vet jeg hvorfor nappingen er der bak navelen:

Den er her så jeg kan jobbe meg gjennom den. 

 

Nora

 

 

 

To skritt fram og ett tilbake

Nå om dagen får jeg ofte spørsmål om hva jeg driver med, og selv om jeg faktisk har en del på gang, så svarer jeg stotrete. Nok en gang har jeg lurt på om det jeg har å si, er ”greit” å si. Som alltid, så finner jeg det også denne gangen lettere å sette ord på tankene mine skriftlig.

Det er snart to år siden jeg ble mamma. Mange vet at jeg hadde en tøff start på mammarollen. En del vet at jeg var innlagt på akutt psykiatrisk i to dager, og at jeg i de påfølgende månedene gikk gjennom en rimelig heftig emosjonell prosess. Det ikke så mange vet, er at denne prosessen på fagspråket kalles fødselspsykose.

Psykosen er både det grusomste og mest fantastiske jeg har opplevd. Å være psykotisk kan karakteriseres som et brudd med virkeligheten. For meg ble denne perioden et intenst psykologisk og emosjonelt gjensyn med et gammelt traume. Kroppen var utmattet og hjernen gikk på høygir. Søvnløshet og frykt gikk hånd i hånd. Følelsene var sterkere og klarere enn noen gang. Jeg reiste til de aller mørkeste stedene i meg selv. Jeg er vanvittig stolt av hvordan jeg, med støtte og veiledning fra mine mange hjelpere, klarte å komme ut på den andre siden som en bedre versjon av meg selv. Gjennom psykosen ble jeg frisk fra depresjon og angst, som jeg har hatt i varierende grad i mange år.

Jeg har vært forsiktig med å bruke ordet ”psykose” – det er et ord som er fullt av stigma. Mange har uriktige idéer om hva det innebærer å oppleve psykose. Jeg har vært redd for reaksjoner. Men sannheten er at jeg ikke klarer å skrive fra hjertet når jeg holder tilbake det viktigste. Jeg må være åpen og ærlig; det er det som er drivstoffet i livet mitt.

En annen grunn til at jeg må ”ut av skapet” som psykoseerfarer, er fordi dette er et tema jeg brenner for og ønsker å jobbe med. Jeg håper med tiden at mine erfaringer kan hjelpe andre, og da spesielt nybakte mødre, som går igjennom en slik prosess. Jeg har allerede begynt i det små ved å ta over ansvaret for organisasjonen Hvite Ørns dialoggruppe for psykoseerfarere i Oslo. To ganger i måneden møtes vi for å dele våre unike opplevelser.

Men så var det dette med to skritt fram og ett tilbake. I kjølvannet av fødselspsykosen fikk jeg diagnosen lavt stoffskifte, som meget kort fortalt betyr at kroppen går på sparebluss. (Listen over mulige symptomer er laaaaaaang). Jeg anser dette som en konsekvens av de store påkjenningene kroppen min var igjennom. Jeg har det stort sett bra med meg selv, siden depresjonen har sagt takk for seg, men jeg opplever at kroppen ikke alltid henger med. Energinivået er ofte lavt og konsentrasjonsevnen kommer og går. En del av min tid går derfor med til oppfølging for lavt stoffskifte, både med lege og den biten jeg kan gjøre selv i forhold til kosthold og mosjon.

Likevel gir jeg meg ikke, for ilden i meg er tent!

Jeg vil bidra.

Derfor har jeg nylig opprettet enkeltpersonforetaket Nora Graff Kleven Tekst og mening. Jeg holder på å utarbeide hvilke tjenester jeg skal tilby, samt å sette meg inn i skatteregler, regnskap og annet snacks. I tillegg er jeg i kontakt med et par ulike magasiner innen psykisk helse, som jeg skal skrive for.

Det var det jeg hadde på hjertet i dag – kan like så godt si det som det er!

 

Nora

 

 

 

Vil du ha en arbeidstaker utenom det vanlige?

Jeg brenner for skriving og psykisk helse, og ser nå etter en deltidsstilling hvor jeg kan få lov til å bidra innen ett eller begge av disse feltene. Jeg er 34 år og bor i Oslo.

 

Jeg kan tilby:

• Et øye for god tekstutforming
• Gode kunnskaper i norsk og engelsk
• Høy EQ (Emotional Intelligence)
• Forståelse for mellommenneskelige relasjoner
• Erfaringskompetanse innen psykiske helseproblemer
• Høy motivasjon for å bidra og å lære
• En velutviklet forestillingsevne
• God og dårlig språkhumor

 

For å trives på jobb vil jeg trenge:

• Klare retningslinjer
• Meningsfylt arbeid
• Mulighet til å jobbe en del alene
• Et støttende og inkluderende miljø

 

Av høyere utdanning har jeg fullført:

• Bachelor i Språk og Kultur (engelsk fordypning)
• Master of Arts: Creative Writing
• Årskurs i Medier og Kommunikasjon

 

Min arbeidserfaring inkluderer:

• Kronikkforfatter
• Blogger
• Tekstforfatter
• Frilansjournalist
• Barne- og ungdomsarbeider/ assistent i barnehage
• Kundekonsulent
• Butikkmedarbeider

 

Jeg har rikelig med hull i CV’n, og disse har blitt godt brukt til å bli frisk fra langvarig depresjon, angst og et negativt selvbilde. Mine mange kortvarige arbeidsforhold viser at jeg ikke ga opp, men fortsatte å prøve, selv om jeg hadde det svært tungt. Reisen jeg har vært på de siste årene gjør at jeg nå sitter med mye verdifull innsikt og livserfaring. Denne innsikten vil jeg gjerne bruke for å hjelpe andre mennesker som har det vanskelig. Høyt på ønskelista henger det å få jobbe med holdningsendrende informasjonsarbeid innen psykisk helse, men jeg er åpen for alle muligheter der mine egenskaper kan komme til nytte.

Siden oktober 2015 har jeg hatt en 200% stilling som omsorgsyter, nesesnyter, gulpeassistent, melkeprodusent, lekekonsulent, underholdningsarrangør, vogntransportør, sykesøster, sjefstrøster og meget mer. Altså mamma. Min nåværende kunde begynner i barnehage i august, og jeg er derfor ledig for nye oppdrag fra høsten av.

Vennligst ta kontakt pr. e-post, via Facebook eller her på bloggen dersom du vet om en jobb som kunne passe!

 

Med vennlig hilsen

Nora Graff Kleven

noragraffkleven@gmail.com

 

Klar for nye oppdrag!

Oppdateringer på funlit

Hei kjære deg som følger med på mine skriverier!

Den siste uken har funlit fått en aldri så liten make-over. Jeg har freshet opp layout’en og oppdatert seksjonen om meg. Den heter nå «Dette er meg». Fordi dette er en fast side og ikke et blogginnlegg, må du klikke deg inn på siden min for å lese den: https://funlit.wordpress.com/about/

Håper du har lyst til å bli bedre kjent med meg!

Hilsen Nora