Godt nytt år! Jeg skal være mer egoistisk i 2018.

I hvert fall tilsynelatende.

Jeg har nettopp tilbrakt to timer på en kafé og skrevet ned hva JEG ønsker å oppleve i 2018. Ikke hva jeg må. Ikke hva jeg tror forventes. Ikke noe basert på prestasjoner. Bare hva jeg ønsker å oppleve – hva mitt neste år skal inneholde om jeg selv får bestemme. I løpet av de to timene kom jeg opp med 79 opplevelser jeg ønsker for 2018, inkludert:

• Reise
• Le
• Treffe venner
• Turer med familien min
• Skrive
• Inspirere andre mennesker
• Flere dater med mannen min
• Gode opplevelser med sønnen min
• Bade i havet
• Nyte alt godt som kommer min vei
• Synge
• Danse
• Møte interessante mennesker
• Gå på konsert
• Lære å lage nye retter
• Lese mange spennende bøker

I høst bygde det seg opp en vegg i hodet – en liste over ting jeg må. Det ble veldig slitsomt, stressende, og til slutt ble verden til tider en grå masse. Jeg innså at ved siden av denne må-lista, så finnes det en vil-liste, som til en hver tid ble skjøvet ned under må-lista.

Det er lett å tenke at man er egoistisk ved å gjøre det man helst vil. At man ikke er ”flink” med mindre man setter plikter og kjipe ting først. Men det jeg ser så tydelig nå, er jo at det er de morsomme tingene som gir meg energi til å orke de kjipe! Hvis jeg gjør alt det kjipe først, blir jeg som regel såpass tappet for energi at jeg verken orker å ha det gøy eller har noe å gi. Men om jeg gjør noe av det jeg finner givende og spennende først, så er det så mye lettere å ta fatt på det kjipe! I lengden må jeg gjøre rom for det jeg har mest lyst til, selv om det også vil være dager med deadline eller for mye husarbeid hvor det kjedelige og slitsomme kommer først. Likevel er bottom line at jeg er nødt til å fylle på min egen bensin – som er ting jeg liker – for å ha noe å gi. Både til de kjipe oppgavene og ikke minst til andre mennesker.

Derfor valgte jeg å starte 2018 med å skrive en liste over hva jeg har lyst til å oppleve dette året. Og på sett og vis bunner det hele i at jeg skal være egoistisk: Sette meg selv først, slik at jeg kan sette andre først. Ironisk nok.

Hva ønsker du å oppleve i 2018?

 

Nora

 

 

 

 

Et utvendig kapittel

Jeg står foran nye prøvelser.

Jeg har brukt mye tid på å rydde opp innvendig – tanker, følelser, bilder i hodet man ikke vil se… Lag for lag har jeg imøtekommet skyggesiden, gitt den mørke energien nye, lysbetonte oppgaver inni meg. Jeg har snudd opp ned på mitt forhold til meg selv, og verden. En kan vel si at jeg har pusset opp mitt indre. Det har blitt vakkert. Enhjørningen er alltid på vakt, og de andre hjelperne driver med sitt.

Nå står den ytre verden for tur – jeg skal få bedre orden på den fysiske helsen min, på kosthold, økonomi og arbeid. Jeg skal posisjonere meg i verden. Jeg går på med frisk mot og masse motivasjon! Likevel, så kjenner jeg den: den kjente lille nappingen bak navelen – nervøsiteten som grenser til angst. Og jeg lurer på: Hvorfor er du her?! Var ikke vi ferdige? 

Det er visst fortsatt et stykke oppover å gå…

Etter at jeg har grått ut mesteparten av det som rører seg i magen, så går det opp for meg at det kanskje ikke er så rart at gamle følelser dukker litt opp nå som jeg utfordrer meg selv. Mye ukjent terreng skal pløyes, jeg skal testes på nye måter; gjøre ting jeg aldri før har turt! Og da vet jeg hvorfor nappingen er der bak navelen:

Den er her så jeg kan jobbe meg gjennom den. 

 

Nora

 

 

 

Vil du ha en arbeidstaker utenom det vanlige?

Jeg brenner for skriving og psykisk helse, og ser nå etter en deltidsstilling hvor jeg kan få lov til å bidra innen ett eller begge av disse feltene. Jeg er 34 år og bor i Oslo.

 

Jeg kan tilby:

• Et øye for god tekstutforming
• Gode kunnskaper i norsk og engelsk
• Høy EQ (Emotional Intelligence)
• Forståelse for mellommenneskelige relasjoner
• Erfaringskompetanse innen psykiske helseproblemer
• Høy motivasjon for å bidra og å lære
• En velutviklet forestillingsevne
• God og dårlig språkhumor

 

For å trives på jobb vil jeg trenge:

• Klare retningslinjer
• Meningsfylt arbeid
• Mulighet til å jobbe en del alene
• Et støttende og inkluderende miljø

 

Av høyere utdanning har jeg fullført:

• Bachelor i Språk og Kultur (engelsk fordypning)
• Master of Arts: Creative Writing
• Årskurs i Medier og Kommunikasjon

 

Min arbeidserfaring inkluderer:

• Kronikkforfatter
• Blogger
• Tekstforfatter
• Frilansjournalist
• Barne- og ungdomsarbeider/ assistent i barnehage
• Kundekonsulent
• Butikkmedarbeider

 

Jeg har rikelig med hull i CV’n, og disse har blitt godt brukt til å bli frisk fra langvarig depresjon, angst og et negativt selvbilde. Mine mange kortvarige arbeidsforhold viser at jeg ikke ga opp, men fortsatte å prøve, selv om jeg hadde det svært tungt. Reisen jeg har vært på de siste årene gjør at jeg nå sitter med mye verdifull innsikt og livserfaring. Denne innsikten vil jeg gjerne bruke for å hjelpe andre mennesker som har det vanskelig. Høyt på ønskelista henger det å få jobbe med holdningsendrende informasjonsarbeid innen psykisk helse, men jeg er åpen for alle muligheter der mine egenskaper kan komme til nytte.

Siden oktober 2015 har jeg hatt en 200% stilling som omsorgsyter, nesesnyter, gulpeassistent, melkeprodusent, lekekonsulent, underholdningsarrangør, vogntransportør, sykesøster, sjefstrøster og meget mer. Altså mamma. Min nåværende kunde begynner i barnehage i august, og jeg er derfor ledig for nye oppdrag fra høsten av.

Vennligst ta kontakt pr. e-post, via Facebook eller her på bloggen dersom du vet om en jobb som kunne passe!

 

Med vennlig hilsen

Nora Graff Kleven

noragraffkleven@gmail.com

 

Klar for nye oppdrag!

Everyday choices

For the past few days I have been thinking a lot about choices. About trying to set a good intention for my day every morning.

I am easily overwhelmed by everything I have to do and everything I think I have to do. So three days ago I wrote my to-do list down on paper to empty my head and give myself a chance to be more present. Then I took a moment to set my intention for the day, as simple and as hard as it sounds:

I will do my best to be positive. I will respond as kindly as I can. I will breathe and take in the moment. 

And honestly, my days have been better since. I have indeed felt more present, like I am living «inside» my life and not just watching it drive by me.

I consider this conscious intention to be a building block of my life. As each choice is. Which «bricks» and what kind of «mortar» do I allow to become my life? It’s my choice to make.

Every day.

 

 

Nora

 

Når man drukner i ting

Jeg er på et evig tokt for å kvitte meg med ting.

Det finnes et kinesisk ordtak som sier at hvis man eier mer enn 7 ting, så eier tingene deg. Og jeg tror at vedkommende som kom opp med ordtaket har helt rett. Ikke vet jeg hvordan jeg skulle ha klart å leve med kun syv ting (bare plaggene man trenger for å overleve den norske vinteren er mer enn nok til å bryte den regelen), men jeg har kommet fram til at ting som regel ikke har noen verdi dersom de ikke faller inn i én av to kategorier: Nytte eller Affeksjon.

Mindre og mindre liker jeg å ha ting bare for å ha dem. I løpet av årene jeg har jobbet med meg selv, og ikke minst fått det bedre med meg selv, så merker jeg også at jeg ”trenger” færre og færre ting. For jeg tror ikke lenger på at den veska eller de solbrillene skal få meg til å føle meg som en bedre eller kulere person. Den jobben må jeg faktisk ta selv. Det som i lengden får meg til å føle meg bedre er å møte frykten, møte angsten, stille de vanskelige spørsmålene og tilslutt – finne svarene.

Jeg drømmer ofte om at leiligheten skal se ut som et nyvasket interiørblad…

…med velstelte blomster til enhver tid… (og ja, her hadde jeg ryddet ganske bra synes jeg!)

 

Jeg er heldigvis langt fra noen ”hoarder”: Søppel går i søpla og snømåke er unødvendig for å finne fram til kaffemaskinen. Men helt fram til i fjor hadde jeg store kvaler med å kvitte meg med ting. Jeg har vært så usikker på meg selv, hva jeg mente og hva jeg ønsket at jeg ikke klarte å ta avgjørelser. Jeg har hatt så sterk angst at jeg har grått meg gjennom bæreposer med gamle ting, fordi det å i det hele tatt skulle ta et standpunkt var så vanskelig. Jeg følte at hver avgjørelse definerte meg. Jeg visste ikke hva som var viktig for meg, og da visste jeg heller ikke hva jeg kunne kaste eller selge.

Men noen ganger ser skrivebordet sånn ut…

 

Før, da jeg skulle rydde, pleide jeg å gå gjennom tingene mine og spørre meg selv: Kan det hende at jeg får bruk for denne? EVER, liksom? Da ble svaret som regel: Ja. Og så ble Tingen værende. Den tok opp plass. Jeg har fortsatt skuffer og skap som står på lista over Områder Som Skal Ryddes som jeg knapt har åpnet det siste året eller to eller tre. Men nå har jeg utviklet et hemmelig våpen! (Ikke så hemmelig etter denne blogg-posten). Jeg har begynt å tenke på hvordan rotet og alle Tingene, som bare ER der, påvirker meg. Mentalt, emosjonelt. Jeg får en indre uro. Tvangstankene om å sjekke komfyren, sjekke døra, sjekke om ”alt er skrudd av” før jeg går, blir verre når leiligheten er full av ting jeg ikke bruker. Men verre og viktigere er det at Hodet mitt blir fullt. Jeg føler at jeg drukner.

Så nå har jeg begynt å tenke på min mentale og emosjonelle ”lagringsplass” i stedet for den fysiske plassen som tingene opptar. Og jeg spør meg selv: Er denne tingen verdt en plass i psyken min? Er den verdt en bit av oversikten i hodet mitt? Da blir det kjapt tydelig for meg om Tingen virkelig har noen verdi for meg. Og langt oftere er svaret ”nei” enn ”ja” når jeg snakker med meg selv på denne måten. Da vinner gjeldende ting en reise til Fretex, Finn.no eller i søpla. Og jeg vinner tilbake en bit av meg selv.

MIN Indre Ro.

MIN Plass i Hodet.

 

Nora

 

 

 

Life is too short…

Yup. So don’t.

 

Nora

 

Oppi glasset

 

Det er ofte snakk om hvorvidt glasset er halvfullt eller halvtomt.

Noen sier til og med at det er knust: det er bare biter igjen.

Men viktigere enn hvor fullt det berømte glasset er, tror jeg det er hva man fyller glasset sitt med?

Hvilke farger putter du oppi? Er det farger i det hele tatt?

Er det glede? Kjærlighet? Til deg selv og andre.

Tilgivelse?

Gode opplevelser?

 

Hva putter du oppi glasset ditt?

 

Jeg tenker at oppi glasset så gjelder kvalitet over kvantitet!

Velg med omhu hva du putter i ditt 🙂

 

Nora

 

 

Weekend motivation

Keep an eye out for the good things in life! 🙂

#weekendmotivation

Good things might be coming your way 😉

 

Nora

 

 

Dagens fundering: Skrivesperre

Når man har skrivesperre. Kanskje man bare ikke har opplevd det man skal skrive om ennå?

 

Nora

Sexy, ELLE bare fjolls til fjells?

 

For en tid siden dumpet et ELLE-magasin ned på dørmatta mi. (Litt merkelig at alle de andre naboene fikk produktkatalogen fra Rusta, mens jeg fikk ELLE. Ingen klage så klart, jeg setter pris på gratis lesestoff!). Det lovet bra, med overskrifter som ”KARRIERE Skap Din Egen Drømmejobb” og den meget intelligente Emma Watson på forsiden.

 

Artig med gratis lesestoff på døra.

 

Det var lenger inn i bladet, med fotoreportasjen (les: reklamen for skiantrekk) kalt ”Foxy til Fjells” at det begynte å skurre…

 

Ja, suuuuper foxy med snø nedi buksa!

 

Når man setter seg ned for en pust i bakken, er det også deilig å passe på at det blir en skikkelig stor glipe mellom snowboardbuksa og jakken slik at det kommer godt med snø nedi korsryggen. Ifølge ELLE blir du ”garantert heitest i bakken” med denne stilen, men jeg tror nå heller det hadde blitt bikkjekaldt rimelig fort.

 

…eller garantert den første til å pådra seg bronkitt?

 

Videre kommer tips for antrekk ved snømåking. Når jobben blir for varm er godt å vite at det naturlige valget er å ta av seg det varmeste plagget, nemlig BH’en. Man får jo som kjent ikke luftet seg nok ved å gå med bare armer på en vinterdag.

 

Skal en kvinne måke, så må hun i hvert fall gjøre det med toppen åpen!

 

Og så må man for all del ikke smile i bakken. Man skal jo se bra ut. Dessuten kunne folk tro at en hadde det gøy!

 

Moro? Nei, det kan vi ikke ha noe av!

 

Dersom skiene må bæres, kan det igjen bli for varmt og da er det deilig å slippe den iskalde lufta helt inn til brystvortene. Sports-BH er det jo ingen som trenger. For hva betyr vel støtte, komfort og avlastning for ryggen når en skal se heit ut? Fint å vite at vi for øvrig bare kan se bort i fra fjellvettregel nr. 4:

Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. 

Hotness går selvsagt foran sikkerhet når man er på fjELLEtur.

 

Gud, så varmt det er i vinterfjellet!

 

Nei, dette blir for dumt for meg. Jeg fikk meg i hvert fall en ekstremt god latter sammen med to gode venninner.

Men egentlig er det ganske tragisk at unge kvinner her pepres med et budskap om at fokuset ikke engang i skibakken kan være på det å ha det gøy eller å utfordre seg selv. Vi skal se heite ut. For hvem egentlig? Tydeligvis ikke for vår egen del. Jeg kjenner i hvert fall ingen kvinner som ville foretrukket å ha puppene dinglende ut på slalåmtur, inkludert meg selv. Tror ikke jeg hadde følt meg så innmari sexy heller.

Bare jævlig kald.

 

Hva synes dere?

Damer? Herrer?

 

Selv liker jeg å ha på meg igjenknepte klær når jeg skal ut i snøen! Også tenker jeg ikke så sykt mye på hvordan jeg ser ut.

 

 

Nora