Vil du ha en arbeidstaker utenom det vanlige?

Jeg brenner for skriving og psykisk helse, og ser nå etter en deltidsstilling hvor jeg kan få lov til å bidra innen ett eller begge av disse feltene. Jeg er 34 år og bor i Oslo.

 

Jeg kan tilby:

  • Et øye for god tekstutforming
  • Gode kunnskaper i norsk og engelsk
  • Høy EQ (Emotional Intelligence)
  • Forståelse for mellommenneskelige relasjoner
  • Erfaringskompetanse innen psykiske helseproblemer
  • Høy motivasjon for å bidra og å lære
  • En velutviklet forestillingsevne
  • God og dårlig språkhumor

 

For å trives på jobb vil jeg trenge:

  • Klare retningslinjer
  • Meningsfylt arbeid
  • Mulighet til å jobbe en del alene
  • Et støttende og inkluderende miljø

 

Av høyere utdanning har jeg fullført:

  • Bachelor i Språk og Kultur (engelsk fordypning)
  • Master of Arts: Creative Writing
  • Årskurs i Medier og Kommunikasjon

 

Min arbeidserfaring inkluderer:

  • Kronikkforfatter
  • Blogger
  • Tekstforfatter
  • Frilansjournalist
  • Barne- og ungdomsarbeider/ assistent i barnehage
  • Kundekonsulent
  • Butikkmedarbeider

 

Jeg har rikelig med hull i CV’n, og disse har blitt godt brukt til å bli frisk fra langvarig depresjon, angst og et negativt selvbilde. Mine mange kortvarige arbeidsforhold viser at jeg ikke ga opp, men fortsatte å prøve, selv om jeg hadde det svært tungt. Reisen jeg har vært på de siste årene gjør at jeg nå sitter med mye verdifull innsikt og livserfaring. Denne innsikten vil jeg gjerne bruke for å hjelpe andre mennesker som har det vanskelig. Høyt på ønskelista henger det å få jobbe med holdningsendrende informasjonsarbeid innen psykisk helse, men jeg er åpen for alle muligheter der mine egenskaper kan komme til nytte.

Siden oktober 2015 har jeg hatt en 200% stilling som omsorgsyter, nesesnyter, gulpeassistent, melkeprodusent, lekekonsulent, underholdningsarrangør, vogntransportør, sykesøster, sjefstrøster og meget mer. Altså mamma. Min nåværende kunde begynner i barnehage i august, og jeg er derfor ledig for nye oppdrag fra høsten av.

Vennligst ta kontakt pr. e-post, via Facebook eller her på bloggen dersom du vet om en jobb som kunne passe!

 

Med vennlig hilsen

Nora Graff Kleven

noragraffkleven@gmail.com

 

Nora Graff Kleven_hopefortomorrow
Klar for nye oppdrag!

Everyday choices

For the past few days I have been thinking a lot about choices. About trying to set a good intention for my day every morning.

I am easily overwhelmed by everything I have to do and everything I think I have to do. So three days ago I wrote my to-do list down on paper to empty my head and give myself a chance to be more present. Then I took a moment to set my intention for the day, as simple and as hard as it sounds:

I will do my best to be positive. I will respond as kindly as I can. I will breathe and take in the moment. 

And honestly, my days have been better since. I have indeed felt more present, like I am living «inside» my life and not just watching it drive by me.

I consider this conscious intention to be a building block of my life. As each choice is. Which «bricks» and what kind of «mortar» do I allow to become my life? It’s my choice to make.

Every day.

 

How do you build your life_funlit

 

Nora

 

Når man drukner i ting

Jeg er på et evig tokt for å kvitte meg med ting.

IMG_8946Det finnes et kinesisk ordtak som sier at hvis man eier mer enn 7 ting, så eier tingene deg. Og jeg tror at vedkommende som kom opp med ordtaket har helt rett. Ikke vet jeg hvordan jeg skulle ha klart å leve med kun syv ting (bare plaggene man trenger for å overleve den norske vinteren er mer enn nok til å bryte den regelen), men jeg har kommet fram til at ting som regel ikke har noen verdi dersom de ikke faller inn i én av to kategorier: Nytte eller Affeksjon.

Mindre og mindre liker jeg å ha ting bare for å ha dem. I løpet av årene jeg har jobbet med meg selv, og ikke minst fått det bedre med meg selv, så merker jeg også at jeg ”trenger” færre og færre ting. For jeg tror ikke lenger på at den veska eller de solbrillene skal få meg til å føle meg som en bedre eller kulere person. Den jobben må jeg faktisk ta selv. Det som i lengden får meg til å føle meg bedre er å møte frykten, møte angsten, stille de vanskelige spørsmålene og tilslutt – finne svarene.

DSC_0989
Jeg drømmer ofte om at leiligheten skal se ut som et nyvasket interiørblad…
DSC_0959
…med velstelte blomster til enhver tid… (og ja, her hadde jeg ryddet ganske bra synes jeg!)

 

Jeg er heldigvis langt fra noen ”hoarder”: Søppel går i søpla og snømåke er unødvendig for å finne fram til kaffemaskinen. Men helt fram til i fjor hadde jeg store kvaler med å kvitte meg med ting. Jeg har vært så usikker på meg selv, hva jeg mente og hva jeg ønsket at jeg ikke klarte å ta avgjørelser. Jeg har hatt så sterk angst at jeg har grått meg gjennom bæreposer med gamle ting, fordi det å i det hele tatt skulle ta et standpunkt var så vanskelig. Jeg følte at hver avgjørelse definerte meg. Jeg visste ikke hva som var viktig for meg, og da visste jeg heller ikke hva jeg kunne kaste eller selge.

DSC_0994
Men noen ganger ser skrivebordet sånn ut…

 

Før, da jeg skulle rydde, pleide jeg å gå gjennom tingene mine og spørre meg selv: Kan det hende at jeg får bruk for denne? EVER, liksom? Da ble svaret som regel: Ja. Og så ble Tingen værende. Den tok opp plass. Jeg har fortsatt skuffer og skap som står på lista over Områder Som Skal Ryddes som jeg knapt har åpnet det siste året eller to eller tre. Men nå har jeg utviklet et hemmelig våpen! (Ikke så hemmelig etter denne blogg-posten). Jeg har begynt å tenke på hvordan rotet og alle Tingene, som bare ER der, påvirker meg. Mentalt, emosjonelt. Jeg får en indre uro. Tvangstankene om å sjekke komfyren, sjekke døra, sjekke om ”alt er skrudd av” før jeg går, blir verre når leiligheten er full av ting jeg ikke bruker. Men verre og viktigere er det at Hodet mitt blir fullt. Jeg føler at jeg drukner.

Så nå har jeg begynt å tenke på min mentale og emosjonelle ”lagringsplass” i stedet for den fysiske plassen som tingene opptar. Og jeg spør meg selv: Er denne tingen verdt en plass i psyken min? Er den verdt en bit av oversikten i hodet mitt? Da blir det kjapt tydelig for meg om Tingen virkelig har noen verdi for meg. Og langt oftere er svaret ”nei” enn ”ja” når jeg snakker med meg selv på denne måten. Da vinner gjeldende ting en reise til Fretex, Finn.no eller i søpla. Og jeg vinner tilbake en bit av meg selv.

MIN Indre Ro.

MIN Plass i Hodet.

DSC_0954

 

Nora

 

 

 

Oppi glasset

 

Det er ofte snakk om hvorvidt glasset er halvfullt eller halvtomt.

Noen sier til og med at det er knust: det er bare biter igjen.

Men viktigere enn hvor fullt det berømte glasset er, tror jeg det er hva man fyller glasset sitt med?

Hvilke farger putter du oppi? Er det farger i det hele tatt?

Er det glede? Kjærlighet? Til deg selv og andre.

Tilgivelse?

Gode opplevelser?

 

oppi glasset_funlit
Hva putter du oppi glasset ditt?

 

Jeg tenker at oppi glasset så gjelder kvalitet over kvantitet!

Velg med omhu hva du putter i ditt 🙂

 

Nora