Aldri har vi sagt

Aldri har vi sagt til skyene
at de ikke får gråte
Aldri har vi blitt sinte på luften
for at den ikke er ild

Så hvorfor gjør vi dette
mot de andre?

Aldri har vi sagt til blomsten
at den ikke får blomstre
Aldri har vi blitt sinte på hesten
for at den ikke er ku

Så hvorfor gjør vi dette
mot hverandre?

Aldri har vi sagt til havet
at det må temme tidevannets fjære og flo
Aldri har vi blitt sinte på bølgene
for at de er i sitt rette element

Så hvorfor gjør vi dette
mot oss selv?

Aldri har vi sagt til regnbuen
at dens farger må endres
Aldri har vi blitt sinte på lyset
for at det bryter frem

Så hvorfor
slukker du da

ditt eget

lys?

 

dittegetlys
Foto: Nora Graff Kleven

 

Nora

 

 

 

Jeg trengte aldri en pille

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte en klem
Jeg trengte å snakke om den som var slem

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte et fang
To lyttende ører til min sorgfulle sang

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte din hånd; 
en gave som muntert kunne løftet min ånd

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte et rom
Til å være meg selv, selv med minner som kom 

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte ny kraft
Til å si alle ord som ble sittende fast

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte en prat
Jeg trengte å høre: "Det blir bedre snart"

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte øyne som så
- som evnet å se at jeg hadde langt å gå

Jeg trengte aldri en pille
- om det ble aldri så ille! -
Jeg trengte et vitne
som bar sannheten fram. 





Nora


Little Monster

Tonight I was looking through my notes and felt like sharing this poem I wrote a few years ago:

 

LITTLE MONSTER
by Nora Graff Kleven

Little monster, deep and dear,
I know you hold this thing called fear
Your breath is foul, your logic stinks
You obey destruction’s every wink

Little monster, low and strange
You are so strong, how can I change?
I’ve nurtured you for many years
I’ve raised you with a thousand tears

Now I am tired; you are lame
I will no longer feed your flame
So if to you it’s all the same
I think I’ll quit this stupid game

Let us now leave shame to shame
Forever may your hate be tamed

Good night!

 

 

Ode til Kaffen

Kaffen den er aldri slem
Kaffen er min morgenvenn
Men nå er det blitt kvelden
Skal jeg ta en tår igjen?

Kaffen den er aldri fæl
Glad jeg svelger uten vræl
Kaffen gir meg giv og tæl
Så jeg våkner til meg sjæl

Kaffen den må aldri størkne
Kaffen den er lys i mørke
Gleder meg til morgenen
Igjen jeg møter Kaffevenn!

 

av Nora Graff Kleven

 

Nattlig møte

Måneskinnet og jeg

Vi hilser på hverandre i vinduet
Vet begge at den andre er oppe
på en uanstendig tid
Når lampene skal være slukket
Sinnet slått av

 

Men her er vi
I en evig stillhet
Til morgenen bryter av

 

Vi går hvert til vårt
For å møtes igjen
Neste natt

 

 

av Nora Graff Kleven

 

Hello world! – Verden snurrer videre…

At ”intet er nytt under solen” har det blitt påstått siden bibelske tider. Og på en grå dag som denne kan dette uttrykket synes å bære med seg et heftig snev av fakta. Oslo våkner opp med et bomullssteppe over seg istedenfor en klar og blå himmel, og jeg føler meg snytt for nok en vårdag. «Trist. Og unytt», kan man tenke.

Sannheten er dog at det i dag er noe nytt. I hvert fall her på wordpress. På nettet. Det må jo være noe nytt. Ellers kunne ikke verdenshistorien rullet videre. Og det nye er nok en blogg.

Min blogg!

Her vil jeg ta utgangspunkt i livets generelle funderinger og tanker om litteratur. Det vil nok også dukke opp egne dikt, historier og muligens litt kunst etter hvert.

Enjoy!

Og kommenter gjerne 🙂