Å sette ilden ut i livet

Fast Jobb

Der du ser trygghet,
ser jeg fangenskap.

Der du opplevde mestring,
opplevde jeg nederlag.

Der du kjente aksept,
kjente jeg avvisning.

Der du fant tilhørighet,
fant jeg ingenmannsland.

Jeg tror jeg
går

min egen vei.

 

© Nora Graff Kleven 2018

 

For dere som ikke ennå kjenner meg: Hei, jeg heter Nora. Jeg er 35 år og bor i Oslo med mannen min og sønnen min på straks 3 år. Jeg har vært gjennom mye tøft, men har jobbet hardt med meg selv i mange år for å snu mitt mørke til lys.

Nå er det ingen annen vei for meg enn å skape noe eget. Jeg brenner for tekst, mening, skriving, historier; å si det man har på hjertet. Jeg mener det er best å si ting som det er, og øver meg på å leve opp til dette.

I kjølvannet av at jeg ble mamma i 2015 gikk jeg igjennom en ekstrem periode som tente på sjelen min og ga livet ny mening. Gradvis er jeg i stand til å sette mer og mer av denne ilden ut i livet. Flere og flere ting ligger til rette.

Jeg og min lille familie har nettopp lagt bak oss en del intense måneder hvor det meste av min energi måtte fokuseres på en flytteprosess fra h ——-. Nå er jeg på plass i et nytt hjem som gjør meg godt. Jeg er fylt av en ny, fremoverlent og positiv energi og ny driv. Jeg er enda et hakk ærligere med meg selv om hva jeg vil, hvem jeg er og hva som betyr noe for meg. Jeg ”tetter hull” der jeg ser at energien min renner ut i ting som ikke er det jeg helst vil. For det er det jeg virkelig vil jeg har driv til å drive med!

(Fortsettelse under bildet).

Veien videre er lys og selvvalgt.

 

Rent konkret går jeg nå et online gründerkurs som heter Skap Din Drømmejobb med mentor Gry Sinding. Kurset går over 8 uker fram mot jul, og det hjelper meg blant annet til å definere tydeligere hva jeg skal tilby gjennom Tekst og mening. Så bli ikke overrasket over endringer som måtte komme! Et av mine mål er å ha firmaets nettside oppe innen jul.

Jeg har også et fast oppdrag som jeg setter pris på å kunne jobbe med ukentlig. I tillegg fortsetter jeg mitt engasjement som ansvarlig for Hvite Ørns dialoggruppe for psykoseerfarere i Oslo – en veldig givende rolle for meg!

Veien videre er åpen, jeg er klar… 🙂

Fortell gjerne i kommentarene hvor veien videre går for deg akkurat nå!

 

Nora.

Oppdateringer på funlit

Hei kjære deg som følger med på mine skriverier!

Den siste uken har funlit fått en aldri så liten make-over. Jeg har freshet opp layout’en og oppdatert seksjonen om meg. Den heter nå «Dette er meg». Fordi dette er en fast side og ikke et blogginnlegg, må du klikke deg inn på siden min for å lese den: https://funlit.wordpress.com/about/

Håper du har lyst til å bli bedre kjent med meg!

Hilsen Nora

 

Sonnets on Library Life

I want to dedicate my first post in English to my lovely friends in the U.K. 🙂 Today I am sharing with you two poems I wrote as part of my poetry collection «Ephemeral» while studying in Newcastle a few years ago.

Do you think books live their own lives? I do!

 

 

by Nora Graff Kleven

 

I

A scholarly gentleman gladly enters,

by habits long had and boundlessly dear,

into the ancient library centre;

a well-cherished friend through many lone years.

By the sparkling fire he finds himself free,

as he brings to life the words on the page,

adventuring back to lost boyhood dreams –

Thus summoning heroes of a distant age:

Tall windmills fought by a deluded knight,

young master hobbit on perilous quests,

or wizards ‘n’ dragons in breathless flight;

Sword in hand and deathless pride in their chests.

Touched by the story of the Dark Lord’s rings,

our friend takes flight with Fantasy’s grand wings.

 

II

In the nightly hour, when no one comes by,

do the books question their worth, filled with doubt?

Volume upon volume craving keen eyes,

«Is there no one that cares what we’re about?»

Or do they make out each other’s stories;

proudly rubbing cover against cover

to celebrate their prevailing glory

with passion, like literary lovers?

Still all of this is their secret to keep:

When the new dawn breaks, fresh stories begin

that grace us with laughter or make us weep

as old heroes die and new ones step in.

Remain will the power that books have to touch

and move us in ways we cherish so much.

 

 

 

 

Nora

 

 

«Det handler om egenverd» – ny kronikk i Dagbladet

I dag har jeg hatt et nytt innlegg på trykk i Dagbladet. Denne gangen skrev jeg om sammenhengen mellom en skrantende privatøkonomi og dårlig selvfølelse. Nok en gang tenker jeg at det er essensielt å kikke litt under det man ser på overflaten.

Les hele innlegget her: Det handler om egenverd.

Takk til alle som har delt kronikken min! 🙂

 

«Jeg var dårlig med pengene mine fordi jeg ikke elsket meg selv, men derimot levde i forakt for meg selv og dermed mine ressurser.»

 

Nora

 

Mitt intervju på NRK Morgennytt

Fredag den 12. april fikk jeg æren av å være gjest på NRK Morgennytt.

Jeg var invitert for å snakke om hvordan det er å være en stor fan av noen. Det ble en kjempefin og artig opplevelse, selv om jeg så klart var litt nervøs før jeg skulle på lufta. Dette var min første gang på TV live og som intervjuobjekt, og det er noe ganske annet enn å stille som statist i en produksjon eller delta i diverse opptak. Men da jeg først satt i stolen for grilling, så gikk minuttene veldig fort! Jeg hadde så mye mer jeg kunne ha sagt, men det får komme enten her på bloggen eller dersom det skulle by seg andre anledninger. Intervjuet kan sees her.

Videre ble jeg intervjuet av Sissel Hoffengh fra Dagsavisen i hennes sak om beliebers, Jakten på Justin. Her fikk jeg med et par av poengene det ikke ble tid til på Morgennytt, men jeg kan trygt si at jeg har mer på lager!

 

Nora

«Le ikke av fan-hysteri» – mitt innlegg i Dagbladet

I dag har vært en begivenhetsrik dag for meg med innlegg på trykk i Dagbladet. Jeg synes det er svært interessant og ikke minst viktig å se litt nærmere på hva som rører seg i skjæringspunktet mellom popkultur og psykisk helse.

Den tilsynelatende galskapen kan si mer om ungdommens livssituasjon enn ungdommen selv. I hvert fall hvis de intense følelsene vedvarer år etter år.

Innlegget kan dere lese her:

http://www.dagbladet.no/2013/04/09/kultur/debatt/debattinnlegg/idoler/justin_bieber/26569648/

Jeg avslutter dagen med et sitat jeg finner meget passende i denne anledning:

“It is not the critic who counts: not the man who points out how the strong man stumbles or where the doer of deeds could have done better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood, who strives valiantly, who errs and comes up short again and again, because there is no effort without error or shortcoming, but who knows the great enthusiasms, the great devotions, who spends himself for a worthy cause; who, at the best, knows, in the end, the triumph of high achievement, and who, at the worst, if he fails, at least he fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who knew neither victory nor defeat.”

Theodore «Teddy» Roosevelt, speaking at the Sorbonne in Paris, April 23, 1910

Nora