Lommelykt

Vi kan alle være en lommelykt for noen som er mørkeredde.

Jeg ser at det har vært en tradisjon for å feie ting under teppet. Vanskelige ting. Stygge hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Generasjoner før oss har gjort det. Det var bare sånn det var. Tusenvis av historier som aldri ble hørt, sår som aldri ble leget. Overgrep som forble i mørket, tragedier som ble dysset ned. Gnagende og vonde hemmeligheter som en var pent nødt til å bære på. Alene. Man blir syk av slikt. Den plassen i brystet som var ment for glede og fryd ble en gravplass. En gravplass for den du kunne ha vært om du fikk puste fritt. Om du hadde sluppet å bære din bør alene.

Jeg føler en endring i tiden. Flere og flere begynner å forstå. Flere og flere finner fram lommelykta si; tar mot til seg. Skinner litt lys inn i et mørkt og lukket hjerte. Tør å spørre: «Hvordan har du det egentlig?» eller «Hva skjedde med deg?» Flere og flere forstår at sykdom og vonde hemmeligheter henger sammen. At det mørket du blir pålagt å holde skjult, gjør deg syk. Og at veien til friskmelding går gjennom stemmen. Sette ord på sin byrde. Da kommer forståelsen. Da kommer lyset. Da kommer innsikten. Og med den – ja, med innsikten kommer friheten.

Friheten til å begynne å like seg selv.
img_9930
Bruk ditt lille lys – noen trenger det!
Nora

Jeg trengte aldri en pille

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte en klem
Jeg trengte å snakke om den som var slem

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte et fang
To lyttende ører til min sorgfulle sang

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte din hånd; 
en gave som muntert kunne løftet min ånd

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte et rom
Til å være meg selv, selv med minner som kom 

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte ny kraft
Til å si alle ord som ble sittende fast

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte en prat
Jeg trengte å høre: "Det blir bedre snart"

Jeg trengte aldri en pille
Jeg trengte øyne som så
- som evnet å se at jeg hadde langt å gå

Jeg trengte aldri en pille
- om det ble aldri så ille! -
Jeg trengte et vitne
som bar sannheten fram. 





Nora


Selvfølelse er grunnmuren

Jeg ser at flere som har kommentert min kronikk, Det handler om egenverd, stiller seg kritiske til at dårlig styring av personlig økonomi skal kunne klassifiseres som en psykisk lidelse. Jeg vil poengtere at pengeproblemer kun er ett av mange mulige symptomer; det er manglende opplevelse av egenverd hos den enkelte som er et psykisk anliggende og må behandles.

Lav selvfølelse, selvforakt og selvskading er normale reaksjoner hos mennesker som har opplevd eller lever i unormale og uverdige forhold. Hvordan en person anser seg selv og forholder seg til egen person er helt elementært og avgjørende for hvordan vedkommende vil oppføre seg i alle sammenhenger, ikke bare når det gjelder økonomi. Selvfølelsen er hele grunnmuren i avgjørelsen om å ivareta eller ikke å ivareta seg selv, sine ressurser og muligheter.

Lever du med et grunnsyn hvor du ikke har noen egen verdi, vil du heller ikke finne deg selv verdt å ta vare på eller beskytte. Opplevelsen av skyld over egen eksistens kan faktisk bli så sterk og altoverskyggende at det føles som om man gjør noe forferdelig galt ved å handle til det beste for seg selv. Har du derimot en god selvfølelse og positive tanker om deg selv, vil også sunne og fornuftige valg komme som en selvfølge. Mitt inntrykk er at mennesker som alltid har hatt en grunnleggende respekt for seg selv har vanskelig for å forstå alvoret og omfanget av å leve med selvforakt. Hater du deg selv, så gjennomsyrer det hele livet ditt.

Krenkelser av ulik art og grovhet samt en lav respekt for liv generelt er det vi som samfunn må ta tak i. Spark ikke de som ligger nede. Vis mer omsorg for liv – både mennesker og dyr – enn for materielle goder. Sett pris på et menneske, og det mennesket vil sette mer pris på seg selv. Dersom vi klarer å fokusere på styrkene hos den enkelte, vil vi alle sammen bli sterkere. I et samfunn hvor enkeltmennesket devalueres er vi alle tapere.

 

Nora

Mine 3 beste tips til en sunnere økonomi

 – Spesielt nytting hvis du sliter med en følelse av uverdighet

 

1. Bli kjent med dine egne tanker, holdninger og følelser om penger.

Skriv et brev til deg selv eller til en venn hvor du reflekterer rundt minner du har som involverer penger. Eventuelt kan du gjøre et opptak hvor du prater om det dersom du ikke liker å skrive. Det viktigste er å åpne for bevisstgjøring.

 

Hva er de sterkeste opplevelsene du husker når det gjelder kontanter, gaver, lønn eller lån?

Da du var yngre – dersom du fikk penger i bursdagsgave, hva følte du? Glede, lettelse, skyld?

Hva følte du da du fikk din første lønning? Stolthet? Tenkte du at du hadde jobbet hardt og fortjente lønnen? At det var for mye eller for lite? Eller at du ikke var verdig pengene?

Hvordan var foreldrene dine sin økonomiske situasjon da du var barn, tenåring? Hva var deres meninger om pengebruk eller sparing? Hvordan har det påvirket dine egne tanker om penger?

Er penger noe du alltid har hatt eller har du kjempet hardt for dem?

Føler du at ditt arbeid og talenter er verdt noe?

Føler du at du har lov til å kreve dine rettigheter?

Eller føler du rett og slett at du ikke er verdig et godt liv? Blir du kvalm av skyldfølelse dersom ting går din vei? Føler du at du ikke er verdig noen goder? Og i hvert fall ikke penger!

 

For penger er jo så målbart. Så katastrofalt målbart.

Da er det på tide å jobbe med deg selv. Etter hvert som din selvfølelse og opplevelse av verdighet blir sterkere, vil du mest sannsynlig bli i stand til å handle deretter. Altså, ta gode valg. Det er ikke nødvendigvis regnestykkene og budsjettene som er så vanskelige i seg selv, men det å føle seg verdig til å få et bedre liv! Gå noen runder med deg selv og bli kjent med hvor disse skadelige overbevisningene kommer fra. Les brevet ditt eller hør på opptaket ditt. Står du fortsatt fast?

Da kan det være på tide å søke hjelp.

 

2. Søk hjelp.

Det er ingen skam å søke hjelp!

Vi kan ikke alt alle mann. Heldigvis finnes det venner eller eksperter til det meste man ikke kan selv. Mitt andre råd er derfor å søke hjelp med de viktige tingene i livet du ikke får til. Invester i profesjonell hjelp om du har mulighet.

Det kan være tjenester fra en terapeut, karriereveileder, coach eller konkret økonomirådgivning du trenger. Jeg vet at slike tjenester kan se veldig dyre ut, men man får så mye igjen! Hvis budsjettet er trangt, prøv så godt du kan å spare inn på  unødvendigheter som brus, ferdigmat, godteri, diverse abonnementer etc., og fokuser midlene dine på roten av problemet. Dersom midler til profesjonell hjelp ikke eksisterer, så spør noen i familien eller en venn om hjelp til å finne ut av problemene dine.

 

3. Vær åpen om dine problemer.

Om du klarer å åpne deg opp for bare én person, så er du på vei. Da har du sprukket boblen. Snakk om det som er vanskelig. Glatt ikke over ting, men vis hvordan din virkelighet er. Hvem du er. Og vit at du fortsatt er verdt å ta vare på!

Vær ikke redd for å si at du sliter.

Før eller siden så gjør vi det alle.

 

 

Nora

«Det handler om egenverd» – ny kronikk i Dagbladet

I dag har jeg hatt et nytt innlegg på trykk i Dagbladet. Denne gangen skrev jeg om sammenhengen mellom en skrantende privatøkonomi og dårlig selvfølelse. Nok en gang tenker jeg at det er essensielt å kikke litt under det man ser på overflaten.

Les hele innlegget her: Det handler om egenverd.

Takk til alle som har delt kronikken min! 🙂

 

"Jeg var dårlig med pengene mine fordi jeg ikke elsket meg selv, men derimot levde i forakt for meg selv og dermed mine ressurser."
«Jeg var dårlig med pengene mine fordi jeg ikke elsket meg selv, men derimot levde i forakt for meg selv og dermed mine ressurser.»

 

Nora

 

Mitt intervju på NRK Morgennytt

Fredag den 12. april fikk jeg æren av å være gjest på NRK Morgennytt.

Nora på NRK

Jeg var invitert for å snakke om hvordan det er å være en stor fan av noen. Det ble en kjempefin og artig opplevelse, selv om jeg så klart var litt nervøs før jeg skulle på lufta. Dette var min første gang på TV live og som intervjuobjekt, og det er noe ganske annet enn å stille som statist i en produksjon eller delta i diverse opptak. Men da jeg først satt i stolen for grilling, så gikk minuttene veldig fort! Jeg hadde så mye mer jeg kunne ha sagt, men det får komme enten her på bloggen eller dersom det skulle by seg andre anledninger. Intervjuet kan sees her.

Videre ble jeg intervjuet av Sissel Hoffengh fra Dagsavisen i hennes sak om beliebers, Jakten på Justin. Her fikk jeg med et par av poengene det ikke ble tid til på Morgennytt, men jeg kan trygt si at jeg har mer på lager!

 

Nora

«Le ikke av fan-hysteri» – mitt innlegg i Dagbladet

I dag har vært en begivenhetsrik dag for meg med innlegg på trykk i Dagbladet. Jeg synes det er svært interessant og ikke minst viktig å se litt nærmere på hva som rører seg i skjæringspunktet mellom popkultur og psykisk helse.

bilde
Den tilsynelatende galskapen kan si mer om ungdommens livssituasjon enn ungdommen selv. I hvert fall hvis de intense følelsene vedvarer år etter år.

Innlegget kan dere lese her:

http://www.dagbladet.no/2013/04/09/kultur/debatt/debattinnlegg/idoler/justin_bieber/26569648/

Jeg avslutter dagen med et sitat jeg finner meget passende i denne anledning:

“It is not the critic who counts: not the man who points out how the strong man stumbles or where the doer of deeds could have done better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood, who strives valiantly, who errs and comes up short again and again, because there is no effort without error or shortcoming, but who knows the great enthusiasms, the great devotions, who spends himself for a worthy cause; who, at the best, knows, in the end, the triumph of high achievement, and who, at the worst, if he fails, at least he fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who knew neither victory nor defeat.”

Theodore «Teddy» Roosevelt, speaking at the Sorbonne in Paris, April 23, 1910

Nora