Jeg skal holde foredrag på Amaliedagene 2018

Som et engasjert medlem i Hvite Ørn har jeg i år fått muligheten til å sitte i komitéen for Amaliedagene – Norges eneste psykisk helse-festival som er 100% arrangert av tidligere og nåværende psykiatri-brukere. Siden januar har jeg vært med på møter hvor vi finner foredragsholdere, og planlegger tid, sted, mat og underholdning for festivalen.

Jeg bestemte meg tidlig for å gi av meg selv, være meg selv og dele åpent av mine erfaringer og mitt syn på den reisen jeg har vært på de siste årene fra dyp depresjon til å bli glad i meg selv. Min gjentatte opplevelse er: det lønner seg å være åpen. For allerede på det første møtet ble jeg spurt om å holde foredrag selv! YES! tenkte jeg da. Det vil jeg så absolutt.

Jeg skal holde foredrag på Amaliedagenes temadag, tirsdag 21. august 2018. Den skal handle om traumehjelp, og det passer midt i blinken for meg. Jeg skal fortelle om min vei gjennom og ut av psykose – eller ”Min magiske helbredelsesreise”, som jeg heller kaller det. Kanskje jeg leser opp et dikt eller to. Jeg kommer til å ha fokus på de mest essensielle elementene som gjorde at det gikk så bra med meg.

Det er utrolig givende for meg å få muligheter som nettopp Amaliedagene hvor jeg kan snu mine tøffe opplevelser til positive erfaringer. Jeg håper disse erfaringene vil bli til hjelp for andre. Sakte, men sikkert, så bygger jeg opp en plattform hvor jeg omdanner smerte til ressurs.

Her kan du lese litt mer om hva Amaliedagene er (informasjon fra Amaliedagenes nettside):

”Amaliedagene ble første gang arrangert i 1999 og har gradvis vokst seg større. Amaliedagene fletter sammen sosiale, kulturelle, faglige og politiske aspekter for å framskynde en bedre forståelse av psykisk helse enn vi har i dag. Dette årlige arrangementet er en møteplass der fagfolk og brukere møtes som mennesker, noe som gir grobunn for et inspirerende og nytenkende miljø.

Amaliedagene har utviklet seg fra brukerfestival til en brukerstyrt konferanse. Amaliedagene baseres på frivillig arbeid og strekker seg over 4 dager. Alle arrangementer er åpne og gratis for alle.

I tillegg til å sette et kritisk søkelys på dagens praksis av psykisk helsearbeid forsøker Amaliedags-komiteen å gi håp ved å løfte frem alternative veier til bedre psykisk helse som respekterer brukeres / overlevevendes premisser.

Programmet beveger seg i forhold til aktuelle tema og problemstillinger i samfunnet. Innholdet er basert på et nedenfra og opp perspektiv hvor komiteen alltid har lagt ekstra vekt på erfaringsperspektivet gjennom sterke brukerhistorier. Amaliedagene har i alle år forsøkt å være en arena som synliggjør en ofte taus og tilsidesatt gruppe i samfunnet.”

Følg med her på bloggen min og Amaliedagene.no for mer informasjon.

 

Nora

 

 

 

Behandling gjennom fordømmelse eller aksept?

På mine turer gjennom det offentlige hjelpeapparatet har jeg opplevd å bli møtt med holdningen: ”La oss finne ut hva som er galt med deg”. Det er prøver, det er undersøkelser, det er skjemaer som skal fylles ut – alt for å kartlegge hvilken feil man kan rette opp i personen som lider. Jeg har følt meg fordømt, som om jeg venter på en dom.

Legevitenskapen opererer etter et grunnsyn om at noe er galt med pasienten, og at den syke delen må elimineres. Men hva hvis ingenting faktisk er galt med kroppens reaksjonsmønster? Hva når symptomene du plages med egentlig er et sunt uttrykk for usunne belastninger som din kropp og sjel har måttet bære? Da kommer ofte legevitenskapen til kort. For det nytter ikke å reparere et menneske i smerte ved å prøve å fjerne noe som i realiteten kun trenger aksept. Dette har jeg lært i løpet av mine snart fire år på den alternative veien.

 

Hvordan vil du bli møtt? (Definisjoner fra no.thefreedictionary.com).

 

Min alternative reise startet i 2013 da jeg hadde min første hypnosetime hos May Irene Wikeby, som er hypnose- og regresjonsterapeut. Hun driver Innsikten.no. Hos May opplevde jeg å bli mottatt på en helt annet måte: ”Hvordan kan vi gjøre ting bedre for deg?”

Aksept er et grunnelement som står helt sentralt i terapien May tilbyr. Jeg har lært meg å si: ”Selv om jeg har opplevd alt dette vonde, likevel så aksepterer jeg meg selv!” Gradvis begynte jeg å tro at det var sant: At jeg er bra nok, uansett hvordan forholdene i livet mitt er. Uansett hva jeg har opplevd, eller hvem jeg har kranglet med, eller om jeg har gjort en dum feil. Jeg begynte så smått å tro at jeg, i meg selv, er verdifull. Bare fordi jeg er til.

Prøv det du også! Vis aksept for deg selv neste gang du står oppe i en vanskelig situasjon eller har gjort noe dumt. Du er bra nok, du er verdifull. Fordi du er menneske, fordi du er liv, fordi du bærer Universets lys inni deg. Det gjør vi alle, uansett om vi er klar over det eller ikke.

 

Du er verdifull, kun fordi du er til.

Du er bra nok, akkurat sånn som du er.

Akkurat nå.

 

Husk på det i førjulstiden 🙂

 

Nora

 

 

 

Gjennom Skyene

Du kan skimte deg selv
Gjennom alle løgnene om hvem du tror du ikke er –

Et nåløye av lys
gjennom alle skylagene:
De mørke, tette regnskyene
som tordner mot ditt arme sinn,
den tynne tåkeheimen
som tetter hver tanke,
de nådeløse lynslagene
som hamrer mot ditt slitne hjerte

Du aner hvor du skal
Hvem du skal bli
Den du egentlig er

Men du vet ikke hvor lang reisen er

Alt du kan gjøre
er å puste deg igjennom;
Blåse vekk hver eneste tunge sky
Møte hvert regnfall
Utfordre tåkens mektige slør
Gjenoppstå fra hvert lynnedslag
Med en kraft du før ei hadde
En kraft som kommer inn i eksistens
langs veien

Alt du vet
er at du må gjennomføre reisen selv

For å komme i mål
Fram til Lyset

 

av Nora Graff Kleven

 

 

 

 

Sitting pretty, toaletty

En fundering om fordommer…

Som erfarne superturister, men uerfarne Afrika-farere kjøpte jeg og min mann med oss ikke rent få reiseartikler da vi skulle til Sør-Afrika og Mauritius i sommer. Både lommelykter, myggspray, nakkepute, flystrømper og en innbruddssikker sekk ble med på turen. Det jeg anså som aller, aller viktigst, var imidlertid en liten pakke med fem «Sitting Pretty»-toalettsetecovere som virkelig skulle redde livet mitt. Det er jo så klart helt vanlig å legge på litt dopapir ved bruk av offentlig do. Men disse reddende englene var designet for å dekke rundt hele setet. Vi skal jo tross alt til Afrika, og ikke minst langt uti bushen! tenkte jeg i mitt uerfarne sinn.

 

I figured: I’m all covered! Ready to be sitting pretty on the toaletty.

 

Vi dro av gårde.

Vi kom oss om bord på South Africa Airways-fighten fra London til Johannesburg.

 

Flytur med rene doer.

 

 

Rene og fine doer på flyet. God service. God mat.

Rene doer på den gigantiske flyplassen i Johannesburg.

Rene doer på den bittelille flyplassen i Hoedspruit.

Fornøyde superturister på Hoedspruit flyplass – Anders og Nora Graff Kleven.

 

Ren do i bambushytta på bushcampen. Fortsatt intet behov for setecover. Her hadde jeg egentlig sett for meg et hull i gulvet, noe jeg vet er vanlig i mange land og selv har opplevd på reiser før.

Ren do i bushen.

 

Ren do MED ROSER i på hotellet i Cape Town. I hvert fall ikke noe behov for setecover.

Rosedo i Cape Town!

 

Rene doer på vingårdene i Stellenbosch (både den vi bodde på og den vi besøkte fordi den het Graff!).

Vin-rent i Stellenbosch.

 

Og ikke minst flott landskap.

 

Rene doer på alle severdigheter vi besøkte langs veien – Table Mountain, Boulder’s Beach, Cape Point og Cheetah Outreach. Mengder med turister, men fortsatt rent og pent.

Rene doer oppe på nydelige Table Mountain hvor vann så vel som folk må fraktes opp med cable car.

 

Også pingvinene på Boulder’s Beach hadde gjort rent doene før vi kom på besøk.

 

På vei videre til Mauritius, etter to uker i Sør-Afrika, lå mine kjære «Sitting Pretty» fortsatt urørte i sekken.

Rene doer fant vi også på samtlige besøkte steder på Mauritius: På flyplassen, på hotellet, på alle severdigheter.

Rent og pent på den vakre øya Mauritius.

 

Vel hjemme igjen var ikke ett eneste toalettsetecover brukt.

Vet dere hvor jeg fikk bruk for mitt første «Sitting Pretty»-cover?

 

På Paradisbuktas turistdo, courtesy of Oslos beste Bygdøy.

 

 

 

Nora