Å sette ilden ut i livet

Fast Jobb

Der du ser trygghet,
ser jeg fangenskap.

Der du opplevde mestring,
opplevde jeg nederlag.

Der du kjente aksept,
kjente jeg avvisning.

Der du fant tilhørighet,
fant jeg ingenmannsland.

Jeg tror jeg
går

min egen vei.

 

© Nora Graff Kleven 2018

 

For dere som ikke ennå kjenner meg: Hei, jeg heter Nora. Jeg er 35 år og bor i Oslo med mannen min og sønnen min på straks 3 år. Jeg har vært gjennom mye tøft, men har jobbet hardt med meg selv i mange år for å snu mitt mørke til lys.

Nå er det ingen annen vei for meg enn å skape noe eget. Jeg brenner for tekst, mening, skriving, historier; å si det man har på hjertet. Jeg mener det er best å si ting som det er, og øver meg på å leve opp til dette.

I kjølvannet av at jeg ble mamma i 2015 gikk jeg igjennom en ekstrem periode som tente på sjelen min og ga livet ny mening. Gradvis er jeg i stand til å sette mer og mer av denne ilden ut i livet. Flere og flere ting ligger til rette.

Jeg og min lille familie har nettopp lagt bak oss en del intense måneder hvor det meste av min energi måtte fokuseres på en flytteprosess fra h ——-. Nå er jeg på plass i et nytt hjem som gjør meg godt. Jeg er fylt av en ny, fremoverlent og positiv energi og ny driv. Jeg er enda et hakk ærligere med meg selv om hva jeg vil, hvem jeg er og hva som betyr noe for meg. Jeg ”tetter hull” der jeg ser at energien min renner ut i ting som ikke er det jeg helst vil. For det er det jeg virkelig vil jeg har driv til å drive med!

(Fortsettelse under bildet).

Veien videre_funlit_tekstogmening
Veien videre er lys og selvvalgt.

 

Rent konkret går jeg nå et online gründerkurs som heter Skap Din Drømmejobb med mentor Gry Sinding. Kurset går over 8 uker fram mot jul, og det hjelper meg blant annet til å definere tydeligere hva jeg skal tilby gjennom Tekst og mening. Så bli ikke overrasket over endringer som måtte komme! Et av mine mål er å ha firmaets nettside oppe innen jul.

Jeg har også et fast oppdrag som jeg setter pris på å kunne jobbe med ukentlig. I tillegg fortsetter jeg mitt engasjement som ansvarlig for Hvite Ørns dialoggruppe for psykoseerfarere i Oslo – en veldig givende rolle for meg!

Veien videre er åpen, jeg er klar… 🙂

Fortell gjerne i kommentarene hvor veien videre går for deg akkurat nå!

 

Nora.

Spennende gründerplaner for november

Oh my God!

Jeg har sendt min første faktura!

Et stort steg. Firmaet mitt, Tekst og mening, føles ganske så virkelig. Og nå kan jeg vel med rette kalle meg gründer? 😀

Faktura1

Faktura_sendt

Jeg har mye å glede meg til i november. Det neste logiske skrittet blir å opprette en nettside. Det blir moro å skape et visuelt uttrykk for bedriften min! Jeg er allerede i gang med å se på mulige plattformer for denne.

De siste par dagene har jeg oppdaget at det er mye god hjelp å få, bare man spør! Jeg har hatt givende telefonsamtaler med et familiemedlem, med Oppstartslos i DnB, samt en veldig oppklarende chat med kundeservicen på WordPress. Det er lov å være uvitende, det er lov å være i startgropa – det går jo an å spørre og grave!

Nora_Gründer
Ja, så var jeg gründer!
Påfyll_kaffe_te
Litt påfyll mellom slagene trengs…

Jeg har også flere interessante menneskemøter i kalenderen – ett som vil føre meg med toget til Hamar, og andre som vil finne sted her i Oslo. Den 15. November skal jeg på Gründermesse. Jeg gleder meg til ny inspirasjon og tips til gode løsninger for nettopp Tekst og mening. Er jeg heldig, så får jeg også tatt meg en tur på Poesifest denne måneden.

Hva er dine planer for november?

 

Nora

 

To skritt fram og ett tilbake

Nå om dagen får jeg ofte spørsmål om hva jeg driver med, og selv om jeg faktisk har en del på gang, så svarer jeg stotrete. Nok en gang har jeg lurt på om det jeg har å si, er ”greit” å si. Som alltid, så finner jeg det også denne gangen lettere å sette ord på tankene mine skriftlig.

Det er snart to år siden jeg ble mamma. Mange vet at jeg hadde en tøff start på mammarollen. En del vet at jeg var innlagt på akutt psykiatrisk i to dager, og at jeg i de påfølgende månedene gikk gjennom en rimelig heftig emosjonell prosess. Det ikke så mange vet, er at denne prosessen på fagspråket kalles fødselspsykose.

IMG_0842

Psykosen er både det grusomste og mest fantastiske jeg har opplevd. Å være psykotisk kan karakteriseres som et brudd med virkeligheten. For meg ble denne perioden et intenst psykologisk og emosjonelt gjensyn med et gammelt traume. Kroppen var utmattet og hjernen gikk på høygir. Søvnløshet og frykt gikk hånd i hånd. Følelsene var sterkere og klarere enn noen gang. Jeg reiste til de aller mørkeste stedene i meg selv. Jeg er vanvittig stolt av hvordan jeg, med støtte og veiledning fra mine mange hjelpere, klarte å komme ut på den andre siden som en bedre versjon av meg selv. Gjennom psykosen ble jeg frisk fra depresjon og angst, som jeg har hatt i varierende grad i mange år.

Jeg har vært forsiktig med å bruke ordet ”psykose” – det er et ord som er fullt av stigma. Mange har uriktige idéer om hva det innebærer å oppleve psykose. Jeg har vært redd for reaksjoner. Men sannheten er at jeg ikke klarer å skrive fra hjertet når jeg holder tilbake det viktigste. Jeg må være åpen og ærlig; det er det som er drivstoffet i livet mitt.

En annen grunn til at jeg må ”ut av skapet” som psykoseerfarer, er fordi dette er et tema jeg brenner for og ønsker å jobbe med. Jeg håper med tiden at mine erfaringer kan hjelpe andre, og da spesielt nybakte mødre, som går igjennom en slik prosess. Jeg har allerede begynt i det små ved å ta over ansvaret for organisasjonen Hvite Ørns dialoggruppe for psykoseerfarere i Oslo. To ganger i måneden møtes vi for å dele våre unike opplevelser.

Men så var det dette med to skritt fram og ett tilbake. I kjølvannet av fødselspsykosen fikk jeg diagnosen lavt stoffskifte, som meget kort fortalt betyr at kroppen går på sparebluss. (Listen over mulige symptomer er laaaaaaang). Jeg anser dette som en konsekvens av de store påkjenningene kroppen min var igjennom. Jeg har det stort sett bra med meg selv, siden depresjonen har sagt takk for seg, men jeg opplever at kroppen ikke alltid henger med. Energinivået er ofte lavt og konsentrasjonsevnen kommer og går. En del av min tid går derfor med til oppfølging for lavt stoffskifte, både med lege og den biten jeg kan gjøre selv i forhold til kosthold og mosjon.

Likevel gir jeg meg ikke, for ilden i meg er tent!

Jeg vil bidra.

Derfor har jeg nylig opprettet enkeltpersonforetaket Nora Graff Kleven Tekst og mening. Jeg holder på å utarbeide hvilke tjenester jeg skal tilby, samt å sette meg inn i skatteregler, regnskap og annet snacks. I tillegg er jeg i kontakt med et par ulike magasiner innen psykisk helse, som jeg skal skrive for.

Det var det jeg hadde på hjertet i dag – kan like så godt si det som det er!

 

Nora