Sitting pretty, toaletty

En fundering om fordommer…

Som erfarne superturister, men uerfarne Afrika-farere kjøpte jeg og min mann med oss ikke rent få reiseartikler da vi skulle til Sør-Afrika og Mauritius i sommer. Både lommelykter, myggspray, nakkepute, flystrømper og en innbruddssikker sekk ble med på turen. Det jeg anså som aller, aller viktigst, var imidlertid en liten pakke med fem «Sitting Pretty»-toalettsetecovere som virkelig skulle redde livet mitt. Det er jo så klart helt vanlig å legge på litt dopapir ved bruk av offentlig do. Men disse reddende englene var designet for å dekke rundt hele setet. Vi skal jo tross alt til Afrika, og ikke minst langt uti bushen! tenkte jeg i mitt uerfarne sinn.

 

I figured: I’m all covered! Ready to be sitting pretty on the toaletty.

 

Vi dro av gårde.

Vi kom oss om bord på South Africa Airways-fighten fra London til Johannesburg.

 

Flytur med rene doer.

 

 

Rene og fine doer på flyet. God service. God mat.

Rene doer på den gigantiske flyplassen i Johannesburg.

Rene doer på den bittelille flyplassen i Hoedspruit.

Fornøyde superturister på Hoedspruit flyplass – Anders og Nora Graff Kleven.

 

Ren do i bambushytta på bushcampen. Fortsatt intet behov for setecover. Her hadde jeg egentlig sett for meg et hull i gulvet, noe jeg vet er vanlig i mange land og selv har opplevd på reiser før.

Ren do i bushen.

 

Ren do MED ROSER i på hotellet i Cape Town. I hvert fall ikke noe behov for setecover.

Rosedo i Cape Town!

 

Rene doer på vingårdene i Stellenbosch (både den vi bodde på og den vi besøkte fordi den het Graff!).

Vin-rent i Stellenbosch.

 

Og ikke minst flott landskap.

 

Rene doer på alle severdigheter vi besøkte langs veien – Table Mountain, Boulder’s Beach, Cape Point og Cheetah Outreach. Mengder med turister, men fortsatt rent og pent.

Rene doer oppe på nydelige Table Mountain hvor vann så vel som folk må fraktes opp med cable car.

 

Også pingvinene på Boulder’s Beach hadde gjort rent doene før vi kom på besøk.

 

På vei videre til Mauritius, etter to uker i Sør-Afrika, lå mine kjære «Sitting Pretty» fortsatt urørte i sekken.

Rene doer fant vi også på samtlige besøkte steder på Mauritius: På flyplassen, på hotellet, på alle severdigheter.

Rent og pent på den vakre øya Mauritius.

 

Vel hjemme igjen var ikke ett eneste toalettsetecover brukt.

Vet dere hvor jeg fikk bruk for mitt første «Sitting Pretty»-cover?

 

På Paradisbuktas turistdo, courtesy of Oslos beste Bygdøy.

 

 

 

Nora

 

 

Sonnets on Library Life

I want to dedicate my first post in English to my lovely friends in the U.K. 🙂 Today I am sharing with you two poems I wrote as part of my poetry collection «Ephemeral» while studying in Newcastle a few years ago.

Do you think books live their own lives? I do!

 

 

by Nora Graff Kleven

 

I

A scholarly gentleman gladly enters,

by habits long had and boundlessly dear,

into the ancient library centre;

a well-cherished friend through many lone years.

By the sparkling fire he finds himself free,

as he brings to life the words on the page,

adventuring back to lost boyhood dreams –

Thus summoning heroes of a distant age:

Tall windmills fought by a deluded knight,

young master hobbit on perilous quests,

or wizards ‘n’ dragons in breathless flight;

Sword in hand and deathless pride in their chests.

Touched by the story of the Dark Lord’s rings,

our friend takes flight with Fantasy’s grand wings.

 

II

In the nightly hour, when no one comes by,

do the books question their worth, filled with doubt?

Volume upon volume craving keen eyes,

«Is there no one that cares what we’re about?»

Or do they make out each other’s stories;

proudly rubbing cover against cover

to celebrate their prevailing glory

with passion, like literary lovers?

Still all of this is their secret to keep:

When the new dawn breaks, fresh stories begin

that grace us with laughter or make us weep

as old heroes die and new ones step in.

Remain will the power that books have to touch

and move us in ways we cherish so much.

 

 

 

 

Nora

 

 

«Det handler om egenverd» – ny kronikk i Dagbladet

I dag har jeg hatt et nytt innlegg på trykk i Dagbladet. Denne gangen skrev jeg om sammenhengen mellom en skrantende privatøkonomi og dårlig selvfølelse. Nok en gang tenker jeg at det er essensielt å kikke litt under det man ser på overflaten.

Les hele innlegget her: Det handler om egenverd.

Takk til alle som har delt kronikken min! 🙂

 

«Jeg var dårlig med pengene mine fordi jeg ikke elsket meg selv, men derimot levde i forakt for meg selv og dermed mine ressurser.»

 

Nora

 

Mitt intervju på NRK Morgennytt

Fredag den 12. april fikk jeg æren av å være gjest på NRK Morgennytt.

Jeg var invitert for å snakke om hvordan det er å være en stor fan av noen. Det ble en kjempefin og artig opplevelse, selv om jeg så klart var litt nervøs før jeg skulle på lufta. Dette var min første gang på TV live og som intervjuobjekt, og det er noe ganske annet enn å stille som statist i en produksjon eller delta i diverse opptak. Men da jeg først satt i stolen for grilling, så gikk minuttene veldig fort! Jeg hadde så mye mer jeg kunne ha sagt, men det får komme enten her på bloggen eller dersom det skulle by seg andre anledninger. Intervjuet kan sees her.

Videre ble jeg intervjuet av Sissel Hoffengh fra Dagsavisen i hennes sak om beliebers, Jakten på Justin. Her fikk jeg med et par av poengene det ikke ble tid til på Morgennytt, men jeg kan trygt si at jeg har mer på lager!

 

Nora

«Le ikke av fan-hysteri» – mitt innlegg i Dagbladet

I dag har vært en begivenhetsrik dag for meg med innlegg på trykk i Dagbladet. Jeg synes det er svært interessant og ikke minst viktig å se litt nærmere på hva som rører seg i skjæringspunktet mellom popkultur og psykisk helse.

Den tilsynelatende galskapen kan si mer om ungdommens livssituasjon enn ungdommen selv. I hvert fall hvis de intense følelsene vedvarer år etter år.

Innlegget kan dere lese her:

http://www.dagbladet.no/2013/04/09/kultur/debatt/debattinnlegg/idoler/justin_bieber/26569648/

Jeg avslutter dagen med et sitat jeg finner meget passende i denne anledning:

“It is not the critic who counts: not the man who points out how the strong man stumbles or where the doer of deeds could have done better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood, who strives valiantly, who errs and comes up short again and again, because there is no effort without error or shortcoming, but who knows the great enthusiasms, the great devotions, who spends himself for a worthy cause; who, at the best, knows, in the end, the triumph of high achievement, and who, at the worst, if he fails, at least he fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who knew neither victory nor defeat.”

Theodore «Teddy» Roosevelt, speaking at the Sorbonne in Paris, April 23, 1910

Nora