99% glamorøs på Vixen Blog Awards

I går kveld gikk Vixen Blog Awards 2012 av stabelen på Folketeateret i Oslo, og takket være svært så spandable Marianne Jemtegård var jeg og min venninne Sølvi invitert. Etter å ha brukt et par minutter for mye på hår, sminke, knoting med uvillige skosåler og å stappe alle nødvendigheter ned i en altfor liten veske, misset vi trikken. Typisk det ja. Dette straffet seg ved at vi måtte gå lenger enn planlagt i snøføyken, og vi kom dermed fram til Folketeateret med kun 93 av 100% glamour i behold. Men med humøret fortsatt på topp!

 

Vel oppe i foajeen ble vi møtt velkommen av endeløse rekker med små flasker JP Chenet; rødt, hvitt og rosè. Bare å forsyne seg – herlig! I tillegg var det flere konkurranser på gang, og til alle jenters begeistring var det satt ut fullt med flotte hårprodukter fra KMS på dametoalettet for en siste finishing touch. På grunn av denne omtenksomme gesten gikk glamourbarometeret opp igjen til lykksalige 99%! Noe å tenke på neste gang man skal være vertskap…

Goodiebag ♥

 

 

Et av kveldens høydepunkter var desidert den fantastiske og velfylte goodiebagen som ventet på setene våre. Her fant vi body lotion, hårprodukter, en bok, antibac-servietter (kjekt å ha!), en toalettmappe, ansiktsprodukter og mer (du kan se et detaljert bilde nederst).

 

 

 

 

 

 

 

Ready for the show to start! Nora til venstre og Sølvi til høyre

Silya og Lise Karlsnes

Selve showet startet med en forrykende opptreden av Silya og Lise Karlsnes, før Marianne Jemtegård og Per Sundnes entret scenen som kveldens konferansierer. Hvem som vant hvilke priser kan du se her: Vinnere av Vixen Blog Awards 2012.

Jemtegård og Sundnes… litt tøys og fjas må til!

Tooji Keshtkar var prisutdeler sammen med en blogger (tror jeg) som jeg ikke husker navnet på…

Awardshowet fortsatte i høyt tempo med mye bra underholdning. Sølvi, som også var på Vixen Blog Awards i fjor, mente at showet var enda bedre i år – so keep up the good work!

Et heftig danseshow fikk vi servert…

…og motevisning med KappAhls nye kolleksjon…

…og jommen ble det ikke tid til et høykulturelt innslag også.

Et annet av kveldens høydepunkter var da jeg traff på MGP-vinner Tooji i pausen. Det var utrolig koselig å få sjansen til å gratulere den blide og sjarmerende gutten med seieren, og ikke minst få en god klem!

En stor takk til Marianne Jemtegård for en artig og flott kveld!

Mye herlig innhold i goodiebagen

Nora

P.S.: Med «i går kveld» mener jeg tirsdag 14. februar, selv om klokka nå har tikket over midnatt. Sånn går det når man er et nattedyr som har en hjerne som er mest våken når det er mørkt ute!

/ D.S. (ikke Nintendo)

Språklig likevekt, en favoritt

Enhver språknerd som meg har sine favorittord. Innen grammatikk er morfologi en av favorittene, for da kan man smake på ordene og leke med dem som små byggeklosser. De fleste av mine favorittord er engelske. Dagens favorittord er:

EQUILIBRIUM

som betyr: likevekt. Jeg liker hvordan ordet ser ut, hvordan det uttales, betydningen av det og at det merkelig nok får meg til å tenke på kolibrier.

Slik er equilibrium forklart i Random House Webster’s Unabridged Dictionary

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Håper forresten at jeg klarer å legge dette i Wordfeud en gang!

 

Nora

Latterlig gode Dickens

At han har satt dype spor og har kastet skygger som vil strekke seg flere hundre år inn i fremtidens litterære landskap trenger ikke å diskuteres: Charles Dickens er en av gigantene i litteraturverden. Hans påvirkning er et faktum. Men hvordan? I anledning jubileet som ville ha vært Dickens’ 200 årsdag (dersom mennesker hadde hatt for vane å leve så lenge) ble det i går kveld arrangert ”Forfatternes Dickens” på Litteraturhuset. Og jeg tok meg turen.

Forfatterne Tove Nilsen, Ragnar Hovland og Ole Robert Sunde diskuterte i samtale med Tore Rem hva Dickens verker har betydd for deres egne forfatterskap. Panelet svingte innom mange aspekter av romanene som fortellerteknikk, historiens åpningslinjer, perspektiv, detaljer og speiling av samfunnet. I tillegg ble det trukket paralleller mellom jubilanten og andre historiske giganter som Leonardo da Vinci og Charlie Chaplin. Nilsen, Hovland og Sunde ble også spurt i hvilken form de for første gang fikk kjennskap til Charles Dickens, og dette fikk meg til å fundere over mitt eget forhold til Dickens.

Han er en forfatter jeg ”alltid” har visst om; jeg så blant annet Oliver Twist som musikal da jeg var liten. Men det var i studietiden at jeg for alvor ble kjent med hans historier og karakterer. Ikke all undervisning var like gripende, men i ”The Literature and Culture of the Victorian Period” fulgte jeg godt med. Det var i dette faget at jeg leste noe av ham for første gang, og det var Hard Times. Jeg husker at jeg ble grepet av de svært så levende personlighetene i romanen, og at vi likte å uffe oss over fæle Mr. Bounderby.

Nattlig lesing av Bleak House

Dickens’ skapninger lever fortsatt i beste velgående den dag i dag. Blant andre BBC skal ha en god del av æren for det. Jeg må ærlig innrømme at jeg har sett flere serier av bøkene hans enn jeg faktisk har lest. Sammen med to av mine venninner har det nå blitt tradisjon å treffes 1-2 ganger i måneden for å spise god mat og se Dickens. For tiden holder vi på med Bleak House. Jeg lurer på hva mesteren selv ville ha ment om filmatiseringene av historiene hans?

For mine venninner og meg er humoren det største, fordi den opererer på et plan som man dessverre ikke ser mye av i dag. Tørr, vittig og ”to the point”. For eksempel, dersom du synes at det har tørna for kompisen din, (og gitt at du skulle si det på engelsk) så sier du i dag: ”Are you crazy, man?”, men i viktoriatiden ville man ha ordlagt seg en smule mer elegant og sagt noe sånt som ”Have you taken leave of your senses?” Det er dette språket jeg synes er så herlig; jeg får rett og slett et kick av det (skulle tro hjernecellene mine hadde fest). Dette fabelaktige språket er i høyeste grad levende i Hard Times, Martin Chuzzlewit, Little Dorrit og alle de andre godbitene fra Dickens. Videre er de fantastiske navnene på skikkelsene i bøkene er ordspill i seg selv. I Bleak House møter vi for eksempel ekteparet Dedlock som slettes ikke har noe lykkelig ekteskap (spesielt ikke hun) og alkoholikeren Mr. Krook. Favoritten så langt på dette området må være Mr. Headstone i Our Mutual Friend som svært så uheldig ender et desperat frieri på en kirkegård ved siden av en – ja, gravstøtte. Tragisk, men gud så komisk.

Mr. Headstone – briljant framført av David Morissey i BBCs 1998 produksjon av Our Mutual Friend

 

Alle historier kan tolkes, og tolkes i hjel, men jeg ønsker ikke å lage vitenskap ut av Charles Dickens forfatterskap. Jeg ønsker bare å nyte den gaven han har gitt oss.

Nora

Vakker og forgjengelig

Hadde livet vært en dans på roser, hadde vi alle hatt torner under føttene. Heldigvis er det ikke slik, for vi bruker jo som oftest sko.

Jeg elsker roser. De står for alt som livet er. Med sine fløyelsmyke blader og levende farger representerer de livets skjønnhet og glede. Med sine spisse torner, sorger og tap. Og deres korte liv er et symbol på vår egen flyktighet. Som rosene er vi vakre, men ikke for alltid.

Nora