Som erfarne superturister, men uerfarne Afrika-farere kjøpte jeg og min mann med oss ikke rent få reiseartikler da vi skulle til Sør-Afrika og Mauritius i sommer. Både lommelykter, myggspray, nakkepute, flystrømper og en innbruddssikker sekk ble med på turen. Det jeg anså som aller, aller viktigst, var imidlertid en liten pakke med fem «Sitting Pretty»-toalettsetecovere som virkelig skulle redde livet mitt. Det er jo så klart helt vanlig å legge på litt dopapir ved bruk av offentlig do. Men disse reddende englene var designet for å dekke rundt hele setet. Vi skal jo tross alt til Afrika, og ikke minst langt uti bushen! tenkte jeg i mitt uerfarne sinn.
I figured: I’m all covered! Ready to be sitting pretty on the toaletty.
Vi dro av gårde.
Vi kom oss om bord på South Africa Airways-fighten fra London til Johannesburg.
Flytur med rene doer.
Rene og fine doer på flyet. God service. God mat.
Rene doer på den gigantiske flyplassen i Johannesburg.
Rene doer på den bittelille flyplassen i Hoedspruit.
Fornøyde superturister på Hoedspruit flyplass – Anders og Nora Graff Kleven.
Ren do i bambushytta på bushcampen. Fortsatt intet behov for setecover. Her hadde jeg egentlig sett for meg et hull i gulvet, noe jeg vet er vanlig i mange land og selv har opplevd på reiser før.
Ren do i bushen.
Ren do MED ROSER i på hotellet i Cape Town. I hvert fall ikke noe behov for setecover.
Rosedo i Cape Town!
Rene doer på vingårdene i Stellenbosch (både den vi bodde på og den vi besøkte fordi den het Graff!).
Vin-rent i Stellenbosch.
Og ikke minst flott landskap.
Rene doer på alle severdigheter vi besøkte langs veien – Table Mountain, Boulder’s Beach, Cape Point og Cheetah Outreach. Mengder med turister, men fortsatt rent og pent.
Rene doer oppe på nydelige Table Mountain hvor vann så vel som folk må fraktes opp med cable car.
Også pingvinene på Boulder’s Beach hadde gjort rent doene før vi kom på besøk.
På vei videre til Mauritius, etter to uker i Sør-Afrika, lå mine kjære «Sitting Pretty» fortsatt urørte i sekken.
Rene doer fant vi også på samtlige besøkte steder på Mauritius: På flyplassen, på hotellet, på alle severdigheter.
Rent og pent på den vakre øya Mauritius.
Vel hjemme igjen var ikke ett eneste toalettsetecover brukt.
Vet dere hvor jeg fikk bruk for mitt første «Sitting Pretty»-cover?
På Paradisbuktas turistdo, courtesy of Oslos beste Bygdøy.
På gufne høstkvelder som denne, når sola har lagt seg så altfor tidlig, og jeg varmer meg med en kopp te, så tenker jeg på Afrika; det store, åpne bush-landskapet hvor kroppen i morgentimene tintes av livgivende solstråler.
Deilig å varme seg på en kald høstkveld.
La meg spole litt tilbake. Jeg og min mann var så heldige at vi fikk tilbringe bryllupsreisen vår i Sør-Afrika. I sommerferien for oss, på vinteren for dem. De tre første dagene var vi på safari i utkanten av Krügerparken. Vi hadde fått beskjed om å ta med godt med varme klær. Det ville bli kaldt på morgenen og kvelden, ble vi advart. Jaja, hvor kaldt kan det bli? tenkte jeg. Det er jo Afrika! Men vi pakket nå med oss både lue, ullsokker og superundertøy.
Vi ankom campen på ettermiddagen. Oppholdet startet med 27 grader, lunsj og en kald øl. Det blir vel kjølig i kveld, da.
Naturen på din dørstokk!
Første game drive, selve safari-turen, startet senere samme ettermiddag med utdeling av varmeflasker. Ikke akkurat nødvendig for oss nordmenn, tenkte jeg. Kjøreturen startet i nydelig solskinn. Åtte turister, en ranger og en tracker i en militærgrønn jeep. Snart så vi en flokk elefanter som spiste blader av trærne. Så utrolig at disse dyrene bor på samme planet som oss! Allerede på vår første game drive fikk vi æren av å oppleve fire av ”De Fem Store” – elefant, løve, bøffel og leopard. Vi manglet kun neshorn.
Første gang jeg ser elefanter i det fri.
Vi kom veldig nær!
Jeg satt fortsatt oppå teppet jeg hadde fått utdelt. Varmeflaska virket nærmest som en spøk. Sjiraff, zebra, hyene, vortesvin (Pumba!). Flere elefanter. Fortsatt godt og varmt. En nydelig solnedgang bredte seg med den største selvfølgelighet bortover horisonten.
Vakre farger på himmelen.
Mektig.
Så gikk sola ned. Det var som å skru av en bryter. Iskaldt! På med lua, på med skjerfet, pakke meg inn i teppet. Henda på varmeflaska som nå var passelig lunken. Uten varmen fra sola viste vinden sine bitende egenskaper mens vi suste avgårde i jeepen på leting etter flere av villmarkens dyr. Fingrene som hadde knipset ivrig i vei med kameraet fant ly i vottene. Heldigvis skulle vi varme oss i campen om litt!
Gjennomkalde, men ekstatiske over alle dyrene vi hadde sett, kom vi tilbake til bambushyttene. Et stort bål var tent i ”boma’en”, samlingspunktet. Jeg kjente en enorm takknemlighet over varmen som bredte seg i kroppen min. Stjernene over oss var klare som sannheten selv. Flammene i ilden fortalte sine egne historier i takt med campens gjester, og ingen hadde behov for noe mer.
Det var en av de kveldene hvor man er uendelig takknemlig og tilfreds bare for å være til.
Ved sengetid var det nok en gang satt fram varmeflasker. Litt engstelig tok jeg én og spurte hvordan det var med varmen i vår egen lille bambushytte? ”Yes this is your heating! No heating in the room.” Dette forklarte altså saken! Hvorfor det var så viktig med varme klær. Lue, votter, tjukke sokker… vi skulle sove i en temperatur som krøp ned mot null. Ja, det var iskaldt. Mens bavianene kranglet høylytt utenfor, forsøkte jeg å få tennene til å slutte å hakke slik at jeg kunne sove. Det gikk til slutt på et vis.
Neste morgen var saken klar: Opp i jeepen, på med lua, raske til meg en varmeflaske (helst to!), pakke meg inn i teppet, på med vottene. Slipp ikke ut et eneste pust med varme!
Til tross for all innpakkingen var jeg frossen helt inn til margen. Interessen for de majestetiske dyrene hadde bleknet i forhold til dagen før. Når kommer sola opp! Det var det eneste jeg klarte å tenke på. Annethvert minutt kikket jeg på klokken på dashbordet. Brr, brr, brrr…. Verden føltes grå, livløs, forlatt.
Ingen sol – intent liv?
Og det var da det slo meg: Hvor uendelig hjelpeløse vi ville ha vært uten Sola. Vår nærmeste Stjerne som varmer og gir liv til alt som lever her på jorda. Nok en gang fyltes jeg med en følelse av takknemlighet, tilfredshet. Glede. En følelse som vokste i takt med at mitt eget vesen gradvis ble tint og varmet opp av vår fantastiske Sol:
Et øyeblikk da pusten gikk i ett med naturen, tankene gikk i ett med vinden.
På en regnversdag som denne, kan det være fint å minnes hvor vakker Oslo er i finværet!
Sola står opp over Sannergata en dag i april.Endelig ble ombyggingen av Alexander Kiellands plass ferdig, 31. mai.Friheten du føler ved å ligge på ryggen i Birkelunden, og se opp på en blå himmel og bjørkeblader som springer ut kan nesten ikke beskrives… #denfølelsenAker Brygge sett fra Kontraskjæret på Musikkens dag, 1. juni.Ender som koser seg på Kiellands plass 🙂Fossefall i solskinn på Kiellands plass.Paulus kirke på Grünerløkka.Nydelig vårhimmel.Blomster i bakgården.
Må si vi har hatt en nydelig vår! Det er bare å glede seg til regnskyene letter, og sommeren kan fortsette… 🙂
Hadde livet vært en dans på roser, hadde vi alle hatt torner under føttene. Heldigvis er det ikke slik, for vi bruker jo som oftest sko.
Jeg elsker roser. De står for alt som livet er. Med sine fløyelsmyke blader og levende farger representerer de livets skjønnhet og glede. Med sine spisse torner, sorger og tap. Og deres korte liv er et symbol på vår egen flyktighet. Som rosene er vi vakre, men ikke for alltid.
funlit 